(Lat: Musca domestica)
Den aller vanligste fluen innendørs er husfluen. Den kan finnes i alle rom, men liker seg spesielt godt i nærheten av matvarene.
Det er mye som tyder på at den opprinnelig utviklet seg i Afrika, men i dag er den imidlertid menneskets følgesvenn over hele kloden. I Nord-Europa fikk den store husfluen først fotfeste da det ble vanlig å ha husdyr innendørs om vinteren. Dette skjedde i begynnelsen av jernalderen – ca. 400 f.Kr. Larvene til husfluen lever helst i husdyrgjødsel, men de kan også vokse opp i kjøkkenavfall o.l..
Hunnen legger opptil et par hundre egg. Under gunstige betingelser – når temperaturen er om kring 30° C – tar hele utviklingen fra egg til voksen flue, kun 7 døgn.
Husfluen oppsøker alle slags ekskrementer, åtsler og avfall. På den måten kan den selvsagt få både bakterier og virus både i og på seg. Fordi fluer kan være smittebærere (se s. XX), er de uønskede sett fra et hygienisk synspunkt. Det er imidlertid ingen grunn til hysteri dersom det surrer ei flue over frokostbordet. Surrende fluer er allikevel, under alle omstendigheter, ganske irriterende, og svermer av fluer overalt på dyr og mennesker, og i matvarer, virker ubehagelig på de aller fleste.
Noen ganger kan man se forskjellige slags smådyr som klamrer seg fast til fluen. Det hender ofte at forskjellige slags midd bruker denne måten for å bli fraktet langt av gårde. Fluene er jo så mye mer mobile enn midden! Bokskorpionene (s. XX) kan også benytte dette «transportmidlet». Det vil i alle tilfeller være snakk om dyr som lever i ,eller ved søppeldynger eller gjødselshauger hvor fluene er klekket. Dyrene vil ikke slippe taket på fluen før de på nytt kommer til et «hjemlig miljø». Derfor er det ingen fare for at de skal slå seg ned innendørs.