(Lat: Lasius niger)
Den svarte jordmauren er den maurart som vi oftest ser på terrasser og innendørs. Den bor i jorden – helst under steiner eller fliser – og ofte slår den seg ned under selve huset. De moderne ettetasjeshusene som bygges på betongplate har vist seg ideelle sett fra maurens synspunkt.
Maurene bygger sitt samfunn i isoleringslaget. Etter hvert som betongplaten uvegerlig sprekker, åpnes det kanaler direkte opp i leiligheten. Den svarte jordmauren kan også bygge i mørt treverk (ses. s. XX).
Ute i naturen vil jordmauren finne fram til blomsternektar og det som i poesien kalles honningdugg – bladlusens sukkerholdige ekskrementer. Den som har fått jordmaur i huset, vil fort oppdage at det er de søte sakene den helst vil ha tak i. En syltetøyflekk eller et halvt wienerbrød skal ikke ligge !enge før det dukker opp en hel karavane av maur. Det kan virke ganske mystisk hvordan maurene så raskt kommer til i store mengder når man søler noe søtt.
Men det er selvfølgelig ikke noe mystisk ved det hele. Arbeidsmaurene traver langt av gårde på leting etter mat, og når en av dem så finner noe godt, ja, så for- teller han det selvfølgelig til de andre.
Det gjør den til dels ved å klapre med «antennene», dels ved å fore dem med det den har fylt i krukka si. Og snart er en lang karavane på vei til stedet.
Svart tremaur, (Plansje 13, side XX) er en annen maurart som også, ganske ofte, er i stand til å finne fram til kjøkkenet. Den lager redet sitt i treverk og er nærmere omtalt på s. XX sammen med treskadedyrene.