(Lat: Rattus rattus)
Svartrotten stammer trolig fra Sørøst- Asia. Derfra har den spredt seg over store deler av verden. Den kom til Europa tidlig i middelalderen og herjet voldsomt inntil den på 1700-tallet ble fordrevet av brunrotten. Det var denne rotten som spredte «svartedauden» over Europa i middelalderen.
Den opprinnelige bestanden ble nok helt fortrengt av brunrotten her hos oss, men den kommer hele tiden på nytt til landet, bl.a. ved skipslaster fra fremmede land. Det er også derfor at det er i typiske havnebyer at man fortsatt kan se denne rotten.
Svartrotten er enda sterkere tilknyttet mennesket enn hva brunrotten er. Den er mer varmekjær, og i Mellom og Nord-Europa finnes den overhodet ikke på «friland». Dersom brunrotten og svartrotten lever i samme bygning, vil man komme til å finne brunrotten i kjelleren og svartrotten på loftet.
Svartrotten kan klare seg på svært tørre steder, og den løper og klatrer bedre enn brunrotten. Den kan f.eks. balansere fra et hus til et annet på en telefontråd.
I likhet med brunrotten er svartrotten et sosialt dyr som lever i f1okk. Den er ikke så fruktbar som den brune og får både færre og mindre kul i året. Svartrotten er altetende, men foretrekker plantekost, og spesielt korn og frø.