Ambrosiabillene angriper ferskt tømmer og trær i skogen som er i ferd med å dø. Billene gnager seg tvers igjennom barken og inn i veden hvor de utformer sine ganger. Ambrosiabillene har utviklet et nært samarbeid (symbiose) med spesielle sopparter som spirer og vokser rundt gangene, og dermed tjener som næring for billene og deres larver.
Mange arter av ambrosiabillen har egne hulrom i kroppen hvor soppen blir oppbevart mens billen flyr og oppsøker nye steder for egglegging. Soppene kan fordøye cellulosen i veden og utvikler næringsrike sporer. Det er soppen som har fått navnet ambrosia. I den greske mytologi var ambrosia gudenes mat. Til drikke hadde de nektar. Når veden er blitt så uttørket at soppene ikke lenger kan trives der, vil billeangrepet dø ut.
Ambrosiabiller vil derfor ikke legge egg eller utvikle seg i tørre bygningsmaterialer. De hullene som billene har laget i trevirke, kan bli inngangsporter for råtesopper, spesielt hvis det brukes på steder som er direkte utsatt for vær og vind. Ambrosiabillen kan man finne innenfor flere billefamilier, men her i landet finnes den kun blant barkbillene.
I importerte tropiske lauvtreslag kan man ofte se spor etter arbeidet til ambrosiabillen.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska