(Lat: Anobium punctatum)
Stripet borebille er det mest utbredte treborende insekt i bygninger i Norge. Det er den man i de aller fleste tilfeller finner som mark i møbler og umalte paneler i eldre bygninger rundt om i landet. Det finnes vel neppe et eldre hus som ikke har et eller annet merke etter gnag av stripet borebille.
Den er særlig utbredt i kyststrøkene på Vestlandet. De utvokste billene kan man finne i sommermånedene. Levetiden er ca. 2 uker. De flyr da omkring og minner om små fluer. Ofte samler de seg og dør i vinduskarmen. Kort etter at billene er krøpet ut av sitt sirkelrunde flygehull, parer de seg, og hunnen begynner eggleggingen. Eggene legges oftest i sprekker i veden, i små groper på uhøvlete bord eller i gamle flygehull.
De klekkes etter 3-4 uker, og de små larvene gnager seg straks inn i veden. Ekskrementene (boremelet) legger de bak seg i gangen, som utvider seg etter hvert som larven vokser og legger på seg. Larvene holder seg hele livet inne i veden. De er ikke slik bygd at de kan gå over fra et møbel til et annet. Utviklingstiden varer 2, 3 eller flere år, avhengig av temperaturen, fuktigheten og treets æringsinnhold. Den gunstigste temperaturen for borebillens utvikling ligger omkring 22-23°C, men den trives godt ved lavere temperaturer. Langs kysten, hvor vintertemperaturen er forholdsvis høy, kan den klare seg utendørs.
Treets vanninnhold er avgjørende for larvens trivsel, den liker høy fuktighet bare ikke treet er gjennomvått over lengre tid. De kraftigste angrep finnes derfor i treverk og inventar i kjøkkener, bryggerhus, kjellerrom og uthus, hvor det jo ofte er fuktig. Dersom luftfuktigheten konstant holder seg under 50% relativ fuktighet, trives borebillene ikke. I moderne hus og leiligheter med sentralfyring og tørr luft kan derfor borebillen vanskelig overleve. I moderne bymiljø er derfor borebillen blitt sjelden, men i sommerhyttene langs kysten har den fortsatt rikelig næringstilgang og gode utviklingsbetingelser. Ved valg av treslag foretrekker billen myk ved, slik som gran og furu, men den lever også ofte i bjørk.
Bokorm er borebillelarver som lever av papir (se s. XX). Når borebillelarvene kan klare å fordøye papir, som er ren cellulose, skyldes det at de har utviklet et samarbeid (symbiose) med sopper. I larvenes tarmvegg lever det kolonier av soppeceller som bryter ned cellulosen til fordøyelige sukkerforbindelser, og som samtidig forsyner larven med det nødvendige tilskudd av vitaminer og andre næringsstoffer.