(Lat: Acheta domesticus)
Hussirissen er i nær slekt med gresshoppene. På samme måte som disse har den utviklet det bakerste benparet til kraftige hoppeben. De voksne hussirissene er ca. 2 cm lange og lys gråbrune med svarte tegninger på hode og bryst. De har to par vinger og bruker det bakerste til å fly med. Dersom man slår opp i et eldre leksikon, vil man kunne finne at hussirissen særlig fantes i gamle bakerier. Dette var da også det vanligste levestedet for den før i tiden. I våre dager trives de svært godt i varmekanaler og i panel bak varmeapparater. De hygger seg
i fyrrom rundt oljefyren. Det er faktisk ikke så rent få oljefyrer som er blitt demontert fordi pipingen til hussirissen fikk folk til å tro at noe var galt i anlegget.
Hussirissen opptrer ofte i nybygde hus. Dette skyldes trolig at byggeplassen gir dyrene gode muligheter for mat og gjemmesteder, samtidig som det er lett å trenge inn i et halvferdig hus. Det er også mulig at dyrene noen ganger kommer inn med bygningsmaterialene.
I Norden kan ikke hussirissen klare seg ute i naturen. De må vanligvis innendørs om vinteren for å få det varmt nok. Det finnes imidlertid enkelte søppelplasser hvor avfallet gjærer og avgir så mye varme at hussirissen kan klare seg året rundt. På slike steder vil den også gjerne finnes i store mengder. Her i landet er den funnet på en søppelfylling i Østfold.
På dansk kalles hussirissen «fårekylling». Dette navnet har den fått fordi den lager lyder som gjerne kan forveksles med kyllingpip. Forstavelsen er avledet av det oldnordiske ordet får. Det betyr skade eller ondt varsel. Sammenhengen er at man i gamle dager tok varsler av sangen til hussirissen. Dyret er et gammelt velkjent «husdyr» og det inngår i en rekke gamle fabler og eventyr.
Det er bare hannene som «synger», og det gjør de for å lokke til seg hunner. Hannene sitter på hvert sitt faste oppholdssted og «synger i vei» ved å gnikke dekkvingene mot hverandre. De har også et kort og aggressivt pip når andre hanner trenger seg inn på deres enemerker. En slik elskovssyk hussiriss kan synge i timevis. En iherdig zoolog har en gang registrert at en hussiriss lagde hele 42 000 pip på vel fire timer.
Det er ikke så mange av arten i våre strøk. I det gamle Kina derimot ble hussirissens sang verdsatt så høyt at damene ved keiserhoffet hadde små gullbur med hussiriss ved siden av hodeputen. Det var for å kunne sovne inn til «den vakre sangen». Hussirissen kan leve av nær sagt all slags føde. Den foretrekker nok visne plantedeler, men kan også klare seg med åtsler eller andre insekter. I det store og hele må man kunne si at hussirissen er et ganske ufarlig husdyr.