(Lat: Mallophaga)
Denne typen lus ligner ekte lus, men hodet er større, i tillegg til at de ikke suger blod. Fjær- og pelslus lever av å gnage på pelsen eller fjærene, samt overhuden.
De klistrer eggene sine fast til fjærene eller pelsen. Utviklingen fra egg til voksen tar kun ett par uker. Denne typen lus er så avhengig av det varme og fuktige klimaet mellom hud og fjær/pels, at når verten dør, dør også lusene innenfor et par timer.
Hunder og katter har hver sin type: Tricodectes canis og Felicola subrostratus. Dyrene plages av lusen og klør seg ustanselig når de er blitt smittet. Fjærene til burfugler som har fått fjærlus, vil bli glansløse og pjuskete. I naturen forsøker fuglene å bli kvitt plageåndene ved å ta støvbad. Ettersom dette er nokså vanskelig for en fugl i bur, bør fugleeierne hjelpe fuglen sin med et insektmiddel som er forbeholdt dette bruk.