(Lat: Chrysopa carnea)
I riktig belysning skinner øynene til dette dyret som gull. Det er i det hele tatt et av de mest elegante dyrene man kan forestille seg: med store og klare grønnlige vinger. Sommeren igjennom lever gulløye i det fri. Den flagrer stille gjennom natten, og forviller seg kun innendørs enkelte ganger når den blir tiltrukket av lys. Det er mest om vinteren at man opplever denne art innendørs.
Om høsten finner den fram til et overnattingssted. Det kan gjerne være i et hus, og da helst i et uthus, eller på et loft. Ute i naturen vil den ofte sette seg under bark, under en stein eller på et tilsvarende beskyttet sted. Dersom det blir varmt på overvintringsstedet i løpet av vinteren, våkner den. Dette betyr som oftest at de raskt vil dø av sult. Men, om alt går som det skal, sitter gulløye ubevegelig vinteren igjennom. Først når våren og varmen kommer, våkner den.
Når vi finner den innendørs, vil det som oftest være i et vindu. Under forsøk på å komme ut i det fri vil den ofte omkomme av sult og tørst i vindusposten. Men hvis den lykkes i å slippe ut, vil den senere oppsøke planter hvor det er bladlus og begynne å legge egg i klumper på bladene. Larvene lever nemlig som rovdyr av andre små insekter.
Framfor alt liker den bladlus, og derfor har den enkelte steder fått tilnavnet «bladlusløve». Gulløyebestanden svinger med mengden bladlus. Etter en sommer med mye bladlus, må man regne med en vinter med mange gulløyer.
Foruten at de er pene, er gulløyene altså meget nyttige insekter, og de bør ikke bekjempes. Tvert imot bør man hjelpe den til å overleve. Det kan man f.eks. gjøre ved å bringe dem over i et ikke oppvarmet rom hvis man har vekket dem om vinteren, og ved å hjelpe dem ut når de havner i vindusposten om sommeren.