Normalt oppdager man dyr i huset når man ser dem eller ser sporene etter dem. Enkelte ganger hender også at vi kan ha nytte av de andre fjernsansene våre: luktesans og hørsel.
Når det gjelder dyrelyder vil man naturligvis først og fremst tenke på de større dyrene. De fleste har nok opplevd at de er blitt holdt våkne av en ivrig mus som har forsøkt å gnage seg gjennom panelet. Og mange har hørt musene ”leke sisten” på loftet rett over soverommet.
Ettersom rottene er større enn musene vil de ofte gjøre seg enda mer bemerket enn disse. Dessuten har den en larmende vane: De elsker å slepe rundt på store ting. Dette har nok gitt grunnlaget for mer enn en spøkelseshistorie. Allikevel skulle man tro at all den skriking og hvining som kommer som kommer fra rottene når de sloss innbyrdes i flokken, kunne ha røpet at det ikke var spøkelser som var på ferde.
Flaggermusene kan gi seg til kjenne om dagen hvis de forstyrrer hverandre når de kryper omkring på skjulestedene sine. Ellers er det spesielt ved solnedgang at man kan høre romstering fra flaggermus. Da våkner de til live og gjør seg klare til å fly ut på nattlig jakt.
Men det finnes også smådyr som lager låter. Tenk bare på summingen til myggen i et mørkt soverom. Eller tenk på surringen til ei spyflue eller en veps. Vi hører gjerne lyden lenge før vi får øye på insektet.
Har man fått et humle- eller vepsebol, eller for den saks skyld en forvillet bistamme i huset, kan man høre det døgnet rundt. Det vil høres ut som en konstant summing. Lyden kan ofte bli tatt for å være snorking fra et større dyr. Hvis man prøver å ”vekke dyret” ved å banke i veggen, vil man fort forstå at man har tatt feil. For da øker
summingen slik at man ikke trenger å være i tvil om at det er et bol det er snakk om. Dersom man samtidig kikker ut, vil man se at trafikken rundt åpningen inn til bolet har økt.
Den mest støyende av våre innendørs insekter er vel allikevel hussirissen. Her hender det at hannene fra hver sin tilbaketrukne krok, framfører de rene «sangkonkurranser». Dessverre skjer dette helst om natten. Sangen deres har allikevel den fordel at den leder oss til det sted hvor motangrepet kan settes inn. Det vil som oftest være på lune steder, i fyrrom, ved panelovner osv.
Fra de dyrene som skader treverket hører vi lite. Det er kun larvene vi hører når de gnager. Det høres nærmest ut som en negl som skraper mot en ru overflate. Larvene til trevepsen kan til sine tider gnage så høylydt at man kunne tro at det er mus man hører.
Blant trebukkene er det særlig to arter blåbukk og lauvtrebakkbukk som har larver man kan høre gnage. Begge disse lever like under barken på henholdsvis lauv- og nåletrær. Blåbukken er særlig vanlig i barkkanter på f.eks. taktømmer, mens man helst finner lauvtrebarkbukken i peisved av bjørk eller bøk. Disse to artene blir ofte forvekslet med husbukk. Den har også larver som kan høres når de gnager. Det er først og fremst på varme sommerdager at man kan høre dem. Da er larvene mest aktive og sultne.
Normalt spiser en larve 10-15 min. hver time, resten av tiden er den i ro. Når man skal avgjøre om et angrep fortsatt er i utvikling, kan gnagelydene være til god hjelp. Dette kan det være svært vanskelig å avgjøre rent visuelt. Derfor blir det ofte brukt spesielle lytteapparater for å søke etter gnagelyder ved mer vanskelige befaringer.
Flere arter av borebiller gir fra seg spesielle tikkelyder. Dette kan man høre, særlig om natten når det er stille i huset. De har derfor fått tilnavnet ’dødningur’ fordi folk tidligere tok varsel av dem. Lyden kommer fram ved at de voksne individene slår forbrystet mot underlaget i hurtige serier. Lydene blir laget både av hannene og hunnene, og de hjelper til å føre kjønnene til hverandre.
Noen av de støvlusartene som lever innendørs, kan også gi fra seg bankelyder. Begge kjønn kan kalle på hverandre på denne måten. Lydene blir frambrakt ved at de slår bakkroppen mot underlaget. De prøver gjerne å forsterke lyden ved å plassere seg på et underlag som kan gi resonans. Det kan f.eks. være på en løs del av tapetet. Når de først har funnet et slikt sted, flytter de seg sjeldent.
I ethvert hus finnes et utall av lyder. De fleste er en heldigvis umiddelbart i stand til å finne en naturlig forklaring på. Av og til oppstår lydene med en slik regelmessighet, eller på et så begrenset område at man må tro det er dyr som framkaller dem. Da kan kilden være en av de artene som er nevnt ovenfor. Allikevel vil det vel så ofte være snakk om lyder fra spenninger som skyldes endringer i temperaturen ved rørene til sentralvarmen, eller fra treverket som arbeider i takt med døgnets temperatursvingninger. Kanskje er det en blikkenslager eller en annen håndverker man helst har bruk for, og ikke en skadedyrekspert.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska