(Lat: Eristalis tenax )
Disse larvene er ikke særlig vakre, men det er heller ikke de omgivelsene de trives i: kloakkrenner, søppeldynger og andre steder med vann fullt av organisk forurensning.
I bakenden har de et ånderør som kan skytes ut som et teleskop og bli opp til 15 cm langt. Med det kan de nå opptil overflaten og få fatt i luft og oksygen, noe det ofte er mangel på i det vannet der de trives best.
Når dronefluelarvene skal forpuppe seg, skjer det gjerne på land, på et noenlunde tørt sted. Da kan de ofte komme fra pytter nær huset og inn i kjellere eller vindfang. Puppene er 10-12 mm lange, gråbrune og nesten eggformede. De har beholdt halen og ligner små mus. Dersom man gjemmer en slik puppe og lar den bli klekket, kommer det en droneflue ut av den. Men denne ligner ikke veps – slik som de vi har nevnt ovenfor. Disse ligner til forveksling på bier, mest på hannbiene (droner). Noen dronefluelarver kan leve på åtsler. De har vært årsaken til en meget gammel og meget hardnakket myte at det skulle kunne oppstå bier av det råtne kadaveret etter en okse. Denne myten synes å være eldst i Egypt, der både oksen og bien var hellige dyr. I noe endret form har den funnet veien til Bibelen. Der heter det at Samson fant både bier og honning i munnen til åtslet av en løve han hadde drept. Både i gresk og romersk litteratur er det mange henvisninger til fenomenet og mange anvisninger på hvordan man best slakter oksen osv. Myten har holdt seg langt opp mot vår tid, og den endelige forklaring (altså om dronefluene) kom først på 1880-tallet.
De dronefluelarvene som finner veien inn i hus, er ganske uskadelige. Vanligvis kan man bare feie dem ut igjen. Hvis de nå allikevel hele tiden dukker opp, til økende irritasjon, må man prøve å lede vannet bort fra pytter osv., i nærheten av huset. Så snart det er tomt for forurenset vann, vil ikke larvene ha noe sted der de trives, og plagen forsvinner.