(Lat: Oniscoidea)
De grålig, ovale skrukketrollene, som nærmest minner om små beltedyr, hører til blant de mest kjente av smådyrene. Det viser også de mange forskjellige navnene de har: f.eks. kjellersvin, steinlus eller benkebiter.
Skrukketrollet er det eneste krepsdyret som har tilpasset seg et liv på land. Krepsdyr er jo for øvrig velkjente fra hav, sjøer og elver: hummer, krabber, tanglopper og kreps. Skrukketrollene viser sitt slektskap med de andre krepsdyrene først og fremst ved at hunnen bærer eggene med seg i en spesiell rugepose på buken og ved at de ånder med gjeller. Skrukketrollets gjeller er et slags tynnhudet vedheng som er festet til benene. Skrukketrollet kan kun leve der hvor det er fuktig, for gjellene må hele tiden være dekket av en tynn vannhinne dersom de skal kunne fungere. De har heller ikke et slikt vokset, vanntett ytterlag som insektene. Dette er grunnen til at de vil tørke ut i løpet av få timer dersom de forviller seg inn i en tørr stue.
Disse dyrene lever først og fremst av visne plantedeler, men de kan også gnage på døde dyr. De skrukketrollene som man kan finne i uthus, lyskasser og kjellere hører vanligvis til artene Oniscus ecellus, murskrukketroll og Porcellio scaber, kjellerskrukketroll.
Hvis et større antall skrukketroll lever og trives innendørs, tyder det på at det er for fuktig i huset. Allikevel kan det også under normale forhold forekomme at de forviller seg inn i stuer eller kjellere i store mengder fra et utklekningssted i nærheten. Det kan f.eks. være i en haug med gammel halm, visne blad, eller annet hageavfall.