(Lat: Carabus nemoralis)
Løpebiller er hurtige dyr med kraftige løpebein og lange følehorn. De typene som vanligvis dukker opp innendørs, er
2-3 cm lange og svarte eller brunlige. De færreste av dem kan fly, og hos noen er dekkvingene, som skjuler bakkroppen, rett og slett sammenvokst.
De fleste løpebiller er rovdyr. De lever av mark, snegler og insekter. , Enkelte av dem har til og med blitt satt ut i amerikanske skoger for å bekjempe sommerfugllarver. Løpebillene behandler byttet på en forunderlig måte.
Fordøyelsen skjer nemlig for en stor del utenfor kroppen. De gulper den svartbrune fordøyelsesvæsken opp på byttet. Dermed blir byttet lammet og går etter hvert i oppløsning, slik at det kan slurpes opp. Løpebillen holder seg skjult i plantevekst, under steiner, bak løs bark og på lignende steder hele dagen. Flere arter er svært vanlige i hager og på jorder. Når de løper omkring på jakt om natten, kan de lett forville seg inn i hus. De foretrekker fuktige omgivelser, og man vil særlig kunne støte på dem i kjellere.
Noen arter lever delvis som planteetere. I noen sjeldne tilfeller har det forekommet at de har forgrepet seg på frukt og grønnsaker, og i enkelte tilfeller finnes det eksempler på at de har gnagd på tekstiler. I det store og hele må man allikevel kunne påstå at jordløperne er ganske ufarlige gjester.
Det kan godt hende at en jordløper gulper på den fingeren som har tatt den opp fra jorden dersom den føler seg truet. Den har også andre måter for «kjemisk krigføring»: Hvis man tar tak i den, vil det ofte komme en skarp, syrlig duft som henger ved fingeren i lang tid. Lukten skyldes en væske som blir utsondret av noen kjertler ved spissen av bakkroppen. Den inneholder forskjellige organiske syrer og er et forsvar mot angripere. Mange av de pattedyr som ellers gjerne spiser insekter, er nettopp meget følsomme overfor sterke lukter.