(Plansje 3, side XX)
(Lat: Forficula auricularia)
Saksedyrene søker innendørs utpå sensommeren. Da søker de etter gjemmesteder. Som de nattdyr de er, sitter saksedyrene gjemt dagen lang. Boligene våre, med et eldorado av sprekker ved dører og vinduer, med håndklefolder og badetøfler m.v., gir mange skjulesteder for saksedyr.
Man ser saksedyrene fram til midten av september. Da graver de seg ned i jorden og går i vinterdvale. Saksedyrene parer seg om høsten, og hun og han overvintrer ofte sammen. Men tidlig på våren blir hannen jaget ut. Nå innretter hunnen jordhulen til yngelkammer og legger sine 50 egg. Saksedyrmoren er ellers meget trofast og blir hos eggene sine, noe som er ganske uvanlig i insektverdenen. Hun forsvarer dem mot fiender med dødsforakt og steller med dem. Uten hennes omsorg ville de snart blitt angrepet av mugg og gått til grunne.
Selv etter at eggene er klekket, holder familien sammen – men ungene våger seg etter hvert lenger og lenger vekk fra redet på jakt etter mat. I løpet av sommeren utvikler de seg til kjønnsmodne individer. Et vanlig saksedyr er nærmest altetende. Det spiser døde plantedeler og levende planter. Den går i åtsler og overfaller gjerne mindre insekter og midd. Saksedyr kan gjøre skade i hager og gartnerier fordi de gnager på plantene. På den annen side kan den gjøre kål på en hel del andre planteskadedyr som f.eks. bladlus og midd, så regnskapet går visst omtrent opp i opp.
Saksedyret virker frastøtende på mange. Man må nok ned i det ubevisste for å forklare avskyen. Men det er et faktum at saksedyret alltid har spilt en rolle i folkefantasien. I de fleste land har det navn som antyder at det skulle ha en spesiell forkjærlighet for ører. «Den søte uskyldighet», sier en saksedyrmor om sin sønn i et av H. C. Andersens eventyr.
«Hans høyeste ønske er å kunne krype inn i øret på en prest en gang. Han er så elskelig barnslig, det er så gledelig for en mor». Saksedyret kalles også «ørenstjert», og de mest grufulle historiene går ut på at den klipper seg gjennom trommehinnen for å legge egg i hjernen. Dette er selvsagt det rene vrøvl. På den annen side er det riktig nok at et saksedyr også kan forville seg inn i et øre.
Saksen bak på kroppen bruker saksedyret både til forsvar og angrep. Saksedyret klyper ikke mennesker uten at det blir klemt. Det kan jo imidlertid lett skje når man snur seg i søvne og dermed legger seg på et. Man kjenner det godt når man blir kløpet av et saksedyr, selv om det ikke klarer å trenge gjennom huden. Dersom man vil unngå invasjon av saksedyr, må man for det første passe på å ikke gi dem alt for gode levevilkår tett inntil huset.
Komposthauger og kraftig plantevekst er med på å gi livsbetingelser for saksedyr. Man kan mildne plagen ved å fange dem i feller. En blomsterpotte fylt med treull og med bunnen i været fungerer utmerket til formålet. Saksedyrene kryper gjerne inn i disse enkle fellene som så kan tømmes hver morgen.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska