• Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler

Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / De enkelte arter / Årevingede Insekter / Stikkeveps

Stikkeveps

Stikkeveps
Stikkeveps

(Latin: Vespoides spp.)

Sesong for veps og geithams - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 129
Når bolet blir for stort og de rastløse arbeiderne gjør oss nervøse mot slutten av sommeren, vokser interessen for å få råd og tips om hva man kan gjøre for å stille opp mot dem.

I daglig tale kalles de oftest for vepser. Men vepser er en mer omfattende kategori som dekker gravevepser, snyltevepser, stikkeveps m.m. Stikkevepsen er gjenkjennelig på dens svart og gult stripede bakkropp og ikke minst for deres evne til å stikke. Vi har i Norge 7 arter av sosiale stikkevepser som ligner hverandre både i levevis og utseende. På våre breddegrader er stikkevepssamfunnene ettårige. Det betyr at bolene kun brukes i det år de blir bygget. Gamle bol fra året før er tomme. Det er de unge, befruktede dronninger som overvintrer. De våkner fra vintersøvnen i april og går helt alene, i gang med å danne det nye samfunn. I slutten av mai kommer de første arbeidere med vinger og heretter vokser de enkelte samfunn konstant inntil august. Da består et samfunn av omkring 5000 individer. Bolet (vepseredet) er oftest kuleformet. Det er bygget av et papiraktig materiale som dyrene selv lager av trefibre tygget sammen med spytt. Larvene lever utelukkende av kjøtt. Byttet er mest insekter som de voksne fanger til dem eller det kan være biter av kjøtt som de voksne skaffer fra åtsler. I byttet for kjøttbiten som larven mottar, gulper den opp en sukkerholdig væske som den voksne stikkeveps slikker i seg. De voksne stikkevepser lever især av sukker i form av nektar, bladlusekskrementer og lignende. Om høsten blir det rot i samfunnsmaskineriet. Arbeideren stopper opp med å passe larvene og lever på dette tidspunkt en drivertilværelse inntil frosten slår inn og dreper dem. Det meste av sommeren er det ikke mye man ser til stikkevepsene ettersom de har travelt med å bygge vepsebolet og samle mat til deres unger. På det

Geithams, veps, arbeider
Geithams, veps, arbeider

tidspunkt kan de også hente kjøtt i slakter- og fiskeforretninger. Mot slutten av sommeren begynner stikkvepsen å bli plagsom. Det skyldes dels at individantallet nå er blitt rimelig høyt og dels at arbeiderne ikke lengre passer på larvene, men i stedet henter seg sukker eller søt saft de steder hvor disse ting er. Ofte er det typisk hos bakere, grønthandlere, ved iskiosker o.l., samt de steder hvor man spiser utendørs.

På virksomheter og i butikker der det er vanskelig å stenge stikkvepsene ute kan lysfeller med ultrafiolett lys som fanger eller dreper dyrene fikse problemet. Den fornuftigste måte å bekjempe lokale stikkvepser på er å finne og uskadeliggjøre vepsebolet. Fritthengende bol kan sprøytes med et insektbekjempelsesmiddel nedenfra og opp gjennom inngangshullet. Det er best å utføre dette ved de sene kveldstimer når dyrene er hjemme og forholdsvis rolige. Hvis bolet sitter skjult i en hulmur eller i jorden kan man pudre det hull eller den sprekk som stikkvepsene flyr inn og ut av med et insektpudder. Dyrene vil dermed selv bringe giften med inn i bolet og etter ett par dager vil det være dødt. Stikkvepser er aggressive overfor mennesker som rører ved deres bol. Man skal derfor ikke bruke for lang tid i nærheten av bolet når man ønsker å bekjempe dem. Vepsebolet behøver ikke nødvendigvis å fjernes.

  • About
  • Latest Posts
Henri Mourier
Biolog at Statens Skadedyrslaboratorium
Författare till bl.a. böckerna:
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska
Latest posts by Henri Mourier (see all)
    Skadedyr I Næringsmidler
    Innledning
    Et Gammelt Problem
    Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
    Skadedyr Kan Ødelegge Varene
    Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
    Noen Smådyr er Usunne å Spise
    Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
    Smittespredning
    Hvor Kommer Dyrene Fra
    Synantrope Arter
    Husmidden og fenalårsmidden
    Fyrkre og sølvkreet
    Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
    Kastanjebrun melbille og rismelbille
    Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
    Tobakksbillen og brødbillen
    Rissnutebillen og kornsnutebillen
    Faraomauren og den svarte jordmaur
    Historien Om Den Brunsvarte Melbille
    Dyr I Fuglereder
    Muggfauna
    Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
    Insektenes Ytre
    Insektenes Indre
    Insektenes Utvikling
    Insektenes Sanser
    Om Hensiktsmessig Atferd
    Vann Og Fuktighet
    Temperatur
    Det Dyrene Lever Av Og I
    Luften
    Om Midd
    Identifikasjon
    De enkelte arter
    Midd
    Melmidd
    Fenalårsmidden
    Husmidd
    Kjøttmidd
    Tørrfruktmidd
    Ostemidd
    Husstøvmidd
    Rovmidd
    Sølvkre
    Vanlig sølvkre
    Fyrkre
    Kakerlakker
    Tysk kakerlakk
    Orientalsk kakerlakk
    Brunbeltet kakerlakk
    Amerikansk kakerlakk
    Bekjempelse av kakerlakker
    Siriss
    Saksedyr
    Støvlus
    Sommerfugler
    Melmøll
    Kakaomøll
    Daddelmøll
    Frømøll
    Tørrfruktmøll
    Kornbiller
    Sagtannet melbille
    Sagtannet nøttebille
    Rustfarget kornbille
    Melbiller
    Stor melbille
    Liten melbille
    Brunsvart melbille
    Rismelbille
    Kastanjebrun melbille
    Korngnager
    Borebiller
    Brødbille
    Tobakksbillen
    Bostrichidae
    Kornborebille
    Snutebiller
    Kornsnutebille
    Rissnutebille
    Maissnutebille
    Bønnebiller, bønnefrøbillen
    Kaffebønnebille
    Klannere
    Fleskeklanner, Fleskebille
    Husklanner
    Hudklanner
    Khaprabille
    Vepsebolklanner
    Maurbiller
    Skinkebille
    Rødbrystet skinkebille
    Blågrønn skinkebille
    Tyvbiller
    Australsk tyvbille
    Flekket tyvbille
    Messingbille
    Rund tyvbille
    Muggbiller
    Fluer
    Husflue
    Liten husflue
    Spyfluer
    Stor kjøttflue
    Osteflue
    Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
    Årevingede Insekter
    Svart jordmaur
    Faraomaur
    Stikkeveps
    Fugler
    Due
    Gråspurv
    Forebyggelse og bekjempelse av fugler
    Gnagere
    Husmus
    Skogmus
    Musesikring
    Musebekjempelse
    Brunrotte
    Svartrotte
    Rottesikring
    Rottebekjempelse
    Imaginære Dyr
    Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
    A: Renovasjonsarbeidernisjen
    B: Frøspiser-Nisjen
    C: Dødt Plantevev-Nisjen
    D: Søte Ekskrementer-Nisjen
    E: Åtselnisjen
    Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
    A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
    Omgivelsene
    Lokalene
    Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
    Prøvetakning
    Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
    B: Problemformulering
    C: Forebyggelse Og Bekjempelse
    Hensiktsmessig innretning av virksomheten
    Hensiktsmessig drift
    Utelukkelse, sikring av bygningene
    Emballasje
    Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
    Kjemisk bekjempelse
    D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
    Noen Praktiske Opplysninger
    Register

    Copyright © 2025 · Forlaget Pestium A/S · Europas største vidensdatabase om skadedyr
    Kopiering og gengivelse uden tilladelse retsforfølges uden forudgående varsel