Hussiriss
Lat: Acheta domestica – No: hus-siriss – Sv: hussyrsa – En: house cricket – Ty: Heimchen
Hussirissen er nært beslektet med gresshoppene og har, som disse, det bakerste par ben utviklet som hoppebein. Opprinnelig stammer den fra Nord-Afrika. Før i tiden var bakerier et typisk oppholdssted for hussirissen. I dag er den derimot blitt et alminnelig dyr i private hjem der den bl.a. oppholder seg i vaskerom hvor det er varmt. I næringsmiddelvirksomheter kan man finne den i varme rom, varmekanaler, samt i varme og fuktige produksjonslokaler. Hussirissen spiser nesten alle former for organisk materiale og er spesielt svak overfor myke ting (grønnsaker, frukt, melprodukter og kjøtt). De kraftige og skarpe munndeler kan også bite hull i tekstiler og plastikk som dyrene kan leve av. Hussirissen er, som kakerlakker, mulige smittespredere og forurensere.
I Norge kan de ikke klare seg utendørs om vinteren med unntak av på avfallsplasser o.l., hvor det nedbrytende avfall skaper varme og gir mat. Ved slike avfallsplasser kan det forekomme masseinvasjoner av sirisser i nærliggende bygninger. En hunnhussiriss kan legge opp til 1000 egg i løpet av fem uker. De legges normalt i fuktige hull i jorden som hunnen graver. Er det mangel på fuktig jord kan eggene også legges under fuktig papir eller i fuktige matvarer. Sirissen hører til de insekter som har ufullstendig forvandling. Det betyr at de, som kakerlakker, støvlus og saksedyr, får unger som ligner de voksne, men som er litt mindre i størrelse. Det tar ungene ca. 10 måneder å bli kjønnsmodne ved en temperatur på 22 °C. Ved 30 °C tar det kun et par måneder og under 20 °C tar utviklingen så lang tid at ungene dør innen de blir voksne.
Hussirissen bekjempes ved å behandle sprekker og revner i nærheten av de varmegivere hvor dyrene gjemmer seg, enten ved et insektpudder eller sprøytemiddel. Er det bekjempelse av kun enkelte dyr, kan man nøyes med et stykke franskbrød lagt i bløt med en blanding av overgjæret øl, sukker og 10 % boraks.