Til de fleste formål vil en håndsortering eller sikting av et parti av varen være tilstrekkelig. Med tanke på mer spesielle tilfeller har man mulighet for å bruke teknikker som tilpasses den enkelte vare og de dyr man forventer å finne i varen.
Håndsortering
Det benyttes en plate med sider som går minst ett par centimeter vinkelrett opp fra bunnen. Platens bunn og sider skal være hvitmalte, glatte og som ikke blender. Plasser en arkitektlampe slik at den kan beveges over platen. Før man starter med å ta prøver bør man ha oppsamlingsutstyret klart – en pinsett eller pensel, samt petriskåler eller lignende med lokk. Når prøven åpnes er det ingen dum idé å kaste et blikk ned i den for å ta stilling til om man vil kunne styre dyrene når de kommer ut på platen. Livlige prøver kan beroliges med et timelangt opphold i varmeskap eller dypfryser og kan deretter betraktes uten risiko for spredning i lokalet. Varen spres ut over platen i et tynt lag slik at minst en tredjedel av bunnens maling fortsatt er synlig. Alt som beveger seg eller som ligner dyr skal samles opp til en nærmere undersøkelse. Pinsetten er best i forhold til de større insekter og larver. Små larver og biller, mindre enn 3 mm, fjernes på best mulig måte ved å benytte tuppen av en fuktet pensel. Dersom prøven er kald skal man la lampen varme opp prøven på platen samtidig som man holder utkikk med den. Det vil gjøre dyrene mer livlige og dermed også lettere synlige. Å benytte fem minutter til å holde utkikk er ikke urealistisk. En del dyr kan nemlig, etter forstyrrelser, spille døde i flere minutter. Små, hvitlige dyr ses best dersom man sikter dem i en sil over et svart papir som legges på platen.
De dyr man finner kan undersøkes i tørr tilstand eller, hvis man ønsker å drepe og konservere dem, i sprit tilsatt glyserin (3 deler 70 % etanol til 1 del glyserol). Denaturert sprit er en nødløsning. De aller minste dyr passer best som mikroskopipreparater.
Sikring
Skadedyr i varer kan konsentreres ved sikting hvor man enten fjerner deres substrat (for eksempel for å finne dyr, larver og spinn i mel) eller man kan sikte med henblikk på å fjerne partier som inneholder partikler av samme størrelse som de dyr man forventer å finne. De fleste arter av småbiller vil kunne passere gjennom en sikt hvor hullene er 2 mm eller mer. En sikt med 0,5 mm huller vil stoppe alle biller og la den midd som har betydning for næringsmidlene passere.
Sikteapparater med roterende siktebevegelser er anvendelig til findelt materiale og til grovere materialer. Til mer spesielle sikteoppgaver hvor prøvens struktur gjør ”rullebevegelsene” umulige (for eksempel ved sikting av høy) eller hvor mengden er for stor til sikteapparatet, kan man benytte en vibrasjonssikt med bevegelser opp og ned. I de tilfeller hvor man ønsker å sikte flere kilogram med korn o.l. på kort tid, og hvor man leter etter dyr på størrelse med kornsnutebiller og herunder, benytter man en fram- og tilbakegående sikting ved hjelp av et frøsorteringsapparat med en 1,4/35 mm siktehull. Ved denne form for sikting har det vist seg at det er de første minutter av siktetiden som er den mest effektive og hvor det kommer flest dyr per vektenhet støv. Forlenger man siktetiden noen flere minutter vokser mengden av støv uten dyr proporsjonalt med tiden.
Berlese-trakt
Insekter og midd kan drives ut fra prøver ved hjelp av en varmekilde som oppvarmer og uttørker prøven ovenfra.
Dyrene vil flykte nedover i prøven og havner på det trådnett som understøtter prøven og havner til slutt i en oppsamlingsbeholder med væske. Væsken kan være en blanding av sprit og glyserin, 4 % formalin, farget melkesyre eller vann og tilsatt detergent. Metoden finnes i flere varianter, men felles for dem alle er at det kun er de mobile stadier som havner i konserveringsvæsken. Egg, hudskiftestadier og døde dyr forblir med andre ord i selve prøven. Tiden det tar for å lokke dyrene ut av prøven kan være lang (timer, dager, uker). Prøvens lagtykkelse er en faktor som har betydning for hvor lang tid det vil ta. Tiden vil for eksempel forlenges vesentlig dersom lagtykkelsen overstiger ett par centimeter. Dyrene forlater prøven når de steder hvor de oppholder seg blir tørket ut. Hvis prøvene har ulikt vanninnhold vil de våteste prøver ta lengst tid å analysere, og er først etter lang utdrivningstid mulige å sammenligne med de andre prøver. Finmalte prøver kan holdes oppe av et nøytralt stoff som forhindrer prøven i å passere trådnetter i bunnen. Berlese-trakten er spesielt brukbar i forhold til midd. I forhold til midd i korn er sikting også en mulighet. Det vil komme mye støv, men til gjengjeld tar det mindre tid å få resultatet. Tross langsomheten er Berlese-trakten populær til kvantitative undersøkelser. Prøvene er rene og selve prosedyren med å analysere tar få minutter. Berlese-trakten er i stand til å identifisere flere ulike typer dyr enn hva de fleste andre metoder er i stand til.
Dyrking
Det er ikke alltid mulig å se selve dyret og å få dem identifisert. I korn, ris o.l. vil larvene kunne sitte skjult. Har man tid til det kan man gjemme prøvene ved stuevarme eller litt høyere temperatur ca. en måneds tid. Til den tid vil eventuelle larver ha blitt større eller til voksne dyr som medfører at det vil være enklere å påvise, telle og identifisere. Det samme gjelder for larver og frie pupper som ikke umiddelbart kan identifiseres. La dem bli i den vare de er i og vent til de er blitt voksne. Dyrking bør foregå i glass eller beholdere av hard plastikk med ventilasjonsåpninger i toppen. Glassene stilles i et lunt og ikke for tørt lokale og sjekkes regelmessig dvs. hver dag.
Farging
Til å påvise de kapsler som rissnutebiller og kornsnutebiller bruker til å lukke deres egghuller med benyttes syrefuksin i eddik. Det vil gi en rød farge. En lignende UV-metode benytter alkaloidet berberinsulfat som vil gi kapslene en gulgrønn fluorescens ved 366 nm.
Røntgenbilder
Benyttes til konstatering av hulrom i korn, makaroni o.l., slik at det dermed er mulig å se insektgnag og larver. Det krever øvelse å fortolke det man ser.
Urinsyrepåvisning
Urinsyremengden i en vare er stort sett proporsjonal med mengden av insektavføring. Den er dermed utrykk for antallet av insekter og det stoffskiftet de har hatt i varen og dermed også den eventuelle skadevirkning. I India er det blitt påvist at brødkvaliteten vil avta i forhold til en stigende urinsyrekonsentrasjon, men det er også snakk om større insektkonsentrasjoner enn man normalt vil komme til å oppleve i de norske forhold. I tørr tilstand er urinsyre krystallisk og stabil. Ved oppløsning i vann har den et absorberingsmaksimum på 293 nm. Ved tilsetning av uricase (rasburikase), et enzym, vil absorberingen avta og innholdet av urinsyre kan regnes ut. I mangel på et UV-spektrofotometer kan man benytte en uspesifikk ikke-enzymatisk metode med phosphorwolframsyre som måles ved 670-690 nm.
Karbondioksid målinger
I varer som ikke puster i det store omfang, for eksempel tørt korn, vil insektenes ånding være flere tusen ganger større enn åndingen fra en tilsvarende vektmengde av varen. Denne metode har vært brukbar i forhold til kvalitetskontroll av korn spesielt med tanke på kornsnutebiller inne i kjernene. CO2-målinger kan foretas ved å benytte de tradisjonelle metoder. Ved rutineundersøkelser er gasskromatografi det enkleste alternativ. Metoden kan ikke benyttes i kalde varer eller i kjølige lagre hvor insektenes respirasjon er veldig liten.
Ninhydrin-smash
Kjerner av korn eller ris passerer mellom to sylindere og knuses. På den ene sylinder festes det en strimmel med ninhydrinimpregnert papir. Knuste larvers kroppsvæske inneholder frie aminosyrer som ved kontakt med ninhydrin gir fargede flekker på strimmelen. I teorien virker metoden ganske godt, men i praksis er den derimot vanskelig. Det er ingen enkel oppgave å impregnere en papirrull jevnt med ninhydrin i aceton. Papiret virker best når det holdes fuktig under analysen, og strimlenes holdbarhet er kun få måneder.
Floteringsmetode
Insekter og midd har som regel en massefylde som er under 1,2, mens planteprodukter ofte er noe tyngre – omkring 1,4. I væsker som har en passende massefylde vil dyrene med andre ord flyte, mens varens øvrige deler (kanskje) synker til bunns. Som floteringsmiddel benytter man ofte NaC1 eller sukkeroppløsninger. Organiske oppløsningsmidler er også velegnet spesielt til varer som klistrer seg til vann, for eksempel mel. Ved noen floteringsmetoder benytter man seg av at insektets hudskjelett er lipofilt (fettelskende). I NaC1fasen tvinges dyrene oppi en bensinfase som deretter fjernes og filtreres. Det er også en mulighet å benytte benzen som fryses på stedet og fjernes frossen til fordampning i en petriskål. I forbindelse med omfattende kvalitetskrav, hvor alt skal med, kan man benytte spesielle ”filth” metoder. Det vil si at man for eksempel ved hjelp av sur hydrolyse eller enzymatisk fordøyelse nedbryter varen eller kun vasker den grundig med oppløsende midler. Deretter fortsetter man prosessen med flotering og filtrering. Filtratet monteres på objektglasset i et innebygget middel. Innholdet kan identifiseres ved hjelp av spesielle hår og fragmentnøkler og resultatene opplyses som antall muse/rottehår, i tillegg til at det opplyses i et tall som er uttrykk for hva de fragmenter som er funnet tilsvarer i hele insekter.
Test basert på dyrenes bevegelser
Selv om enkelte dyr kan ”knaske” temmelig høylytt har lyttemetoder ikke den store effekt. Forholdet mellom signal og støy vil komme til å skape utfordringer.
Hvis man lager en liten topp av støv med hendene vil man, hvis det er mange midd i støvet, oppdage at toppen flates ut i løpet av et kvarters tid. Her følger ett par enkle metoder man kan benytte til undersøkelse av mel: (1) Hell melet over i et sylinderglass og vent ett par timer. Hvis det er midd i melet vil man kunne se deres gange de steder hvor melet er i kontakt med glassets sider. Selve midden vil man mest sannsynlig kunne finne nær glassets topp hvor det ikke er mel. Her vil de nemlig søke som en følge av at de er blitt forstyrret. (2) En alternativ metode. Hell melet ut på en plate eller lignende. Glatt ut overflaten ved hjelp av en palettkniv og vent en times tid. Eventuelle midd og andre insekter i melet vil nå vise seg som gange og andre ujevnheter på overflaten. Hvis det ikke er noen ujevnheter kan det allikevel finnes dyr i melet, men mest sannsynlig ikke i så store mengder at melet ikke kan benyttes til matlaging eller baking akkurat her og nå.
Mikroskopi og mikroskopipreparater
Når det gjelder de større dyr kan man ved øyesyn eller gjennom en lupe legge merke til de viktigste karakteristika.
Er dyrene mindre enn 5-6 mm bør man i tillegg undersøke dem i stereomikroskop med svak forstørrelse (en såkalt stereolupe). Mikroskopet skal være utstyrt med lys og aller helst med et objektiv som kan benyttes til å zoome. Ved bruk av denne typen objektiv kan man fastholde levende dyr i fokus mens man stiller inn forstørrelsen. Forstørrelser mer enn 4x i zoomobjektivet og 10x i okularene er det ikke bruk for ettersom både skarphetsdybde og lysstyrke forringes vesentlig utover 40x samlet forstørrelse. Med tanke på dagens priser må man regne med å bruke minst 10.000 kroner for et rimelig godt lavtforstørrende mikroskop. Til de aller minste dyr skal man benytte en annen type mikroskop. Til denne bruk skal det benyttes det høytforstørrende mikroskop med gjennomfallende lys. Det har en annen lysvei, er litt dyrere og kan forstørre opptil 1250x. En fornuftig arbeidsforstørrelse til identifisering av midd og støvlus vil være 100-400x. Dersom man skal identifisere middarten i næringsmidler bør mikroskopet i tillegg være utstyrt med fasekontrast. Selv om midd, støvlus og andre veldig små, bleke insekter enklest kan samles med gjennomsiktig tape som deretter mikroskoperes er dette kun en nødløsning. For å kunne se etter de nødvendige detaljer som behøves for å kunne identifisere et dyr skal man alltid sørge for de riktige preparater.
I de sammenhenger hvor man kun har tilgang til et ordinært mikroskop eller hvor man ønsker å telle dyrene kan det være formålstjenlig å farge dem. Et godt middel til dette er konsentrert melkesyre som er farget svakt rød med fargestoffet Lignin Pink. Dyrene skal oppbevares i denne væske i et døgns tid eller mer og gjerne varmt, ca. 50 °C. Deretter skal melkesyren suges vekk og dyrene som både er blitt klare og rødfargede kan overføres til sprit – glyserol eller til Hoyers medium (side XX).
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska