De grunnleggende næringskrav er stort sett like for alle dyr. Det som gjør dyrene forskjellige er bl.a. den evne hver enkelt art og stadium har til å sørge for at disse krav blir tilgodesett gjennom det de spiser. Allsidighet er et fundamentalt krav til ernæringen. Selv dyr som tilsynelatende lever av næringsfattig eller ensidig kost kompenserer på forskjellige måter, for eksempel ved å spise mye eller ved hjelp av symbionter i tarmen. Dyrene kan ikke klare seg på for rene næringsmidler, for eksempel kan det ikke leve dyr i hvitt sukker. Det er rett og slett for ensidig å spise sakkarose. Av og til kan man finne støvlus i sukkerposer, men dersom man ser godt etter vil man se at dyrene sitter høyt oppe på posens innerside hvor kombinasjonen av sukker, papir og fuktighet har skapt grobunn for de mikroskopiske sopper som støvlusene lever av. De dyr som kan leve i tørt mel trives ikke i mel med lav formalingsgrad, dvs. hvor den vesentligste ingrediens er endospermstivelse. Ved voksende formalingsgrad der melet kommer til å inneholde flere aminosyrer og vitaminer, klarer dyret seg tilsvarende bedre, får kortere utviklingstid, mer avkom m.m. Potetmel er nok det verste man kan tilby næringsmiddelskadedyrene. Det kjennes ikke til skadedyr fra potetmel med mindre det er muggent eller forurenset. Potetmel er ikke bare ensidig kost, men potetstivelsens fysiske egenskaper medvirker til at potetmelet suger voks ut av hudskjelettet hos insekter, noe som medfører at de dør på grunn av væsketap gjennom det utette hudskjelett.
Dyrenes bygning har også innflytelse på hvilke næringsmidler de kan utnytte. Støvlus og kornmidd kan godt leve på overflaten av mel, men er for spinkelt bygget til å kunne grave seg ned i melet. De støvlus som man eventuelt ser i en urørt melpose er altså det totale antall i den melpose. Melmidd og rismelbiller er bedre egnet til å grave seg ned i mel og kan derfor ikke alltid ses på overflaten.
I tettpakket korn er det kun de dyr som er små nok til å bevege seg i mellomrommene mellom kjernene som kan leve. Alle andre større dyr er nødt til å holde seg ved overflaten. Som fotgjengere er insekter, så vel som midd, uovertrufne. De kan ved hjelp av tyngdekraften spasere på praktisk talt alt og i alle vinkler. Et veldig tynt lag talkum eller et enda tynnere lag vaseline kan de derimot ikke passere fordi det forhindrer dem i å holde seg fast med føttene.