Det er en gammel erfaring at fluene i kjøkkenet helst vil sitte på den varme ovnen. Husfluer foretrekker å sitte på gjenstander og flater hvor temperaturen er omkring 35 °C. Alle andre insekter vil, hvis de har mulighet til å velge, oppsøke en bestemt temperatursone. Den foretrukne temperatur vil normalt være den hvor utviklingen går hurtigst. Det er derimot ikke den temperatur dyrene lever lengst ved. Dyrene klarer seg ikke i konkurransen om å bli den eldste, men ved hurtigst mulig å få satt mest mulig avkom til verden.
Den temperatur en art velger avspeiler en tilpasning til det klima dyret opprinnelig hører hjemme i. De dyr som kun kan utvikle seg ved temperaturer som er høyere enn den vi har utendørs her i landet, er introdusert fra varmere klima. Det gjelder mange av næringsmiddelskadedyrene.
Fugler og pattedyr er ikke egentlig temperaturavhengige. De opprettholder en indre og konstant temperatur. Når de ytre omgivelser er kalde, er deres stoffskifte tilsvarende høyere. Det er en av grunnene til at gift, når det er kaldt, virker bedre på dyr med konstant høy kroppsvarme. Hos insekter og midd er det motsatt.
Når det gjelder mulighetene for å overleve og formere seg kan man inndele insekter og midds temperaturreaksjoner i om det er kaldt, passelig eller for varmt.
For kaldt. Noen lagermidd kan være aktive og formere seg ved 4°C. Insekter i næringsmidler krever litt mer varme for å kunne formere seg. Som en tommelfingerregel kan man regne med at man ikke blir plaget av lagerinsekter hvis temperaturen i varer og lokaler holdes under 10-12 °C. Hvis temperaturen senkes blir dyrene langsommere og vil til slutt stivne i bevegelsen. De stadier som er bestemt til overvintring våkner opp når det blir varmt igjen. De øvrige stadier dør etter kortere eller lengre tids stivhet. Insekter og midd inneholder vann. Derfor kunne man kanskje forvente at et mildt frostvær ville forårsake dyrenes død på grunn av indre isdannelser. Det er imidlertid slik at dyrene, til en viss grad, tåler underavkjøling slik at isdannelsen først finner sted et godt stykke under frysepunktet.
Passelig. Dyrene kan leve og formere seg i relativt lange og sammenhengende temperaturområder når deres øvrige livsbetingelser er oppfylt. Den selvvalgte foretrukne temperatur, samt den temperatur hvor utviklingshastigheten er størst, pleier å ligge i den varmeste del av dette området. I forsøk hvor kun temperaturen er variert fremgår det at en insektarts utviklingstid gange temperaturen, dvs. varmesummen, er en nesten konstant størrelse.
For varmt. Insekter overlever normalt ikke temperaturer som ligger mer enn fem grader over den høyeste av de temperaturer de kan formere seg ved. Det vage spørsmål er hvor lang tid det tar dem å bli utryddet, dvs. hvor lang tid temperaturen skal holdes innen insektbestanden i for eksempel en vare er tilintetgjort. Det kan være et spørsmål om dager og uker idet det kan være en betydelig forskjell i hva de enkelte dyr og stadier kan tåle. Normalt vil man forsøke å varme opp dyrene så mye at ulikheten i deres varmedødelighet blir liten. Lignende argumenter gjelder når man vil drepe dyr ved hjelp av kulde. Det har i praksis vist seg at oppvarming til 55 °C tørr varme er tilstrekkelig for å drepe alle arter av næringsmiddelskadedyr.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska