De dyr som ute i naturen tar seg av døde dyr er blitt studert i forbindelse med rettsmedisinske forhold og av mer ordinær biologisk nysgjerrighet. Det er ingen enkel sammenheng mellom hvilke arter som går på åtsler, hva de spiser, den rekkefølge de viser seg i og ikke minst de ytre omstendigheter. En del av de naturlige åtselspisere kan forekomme som næringsmiddelskadedyr.
1. Skadedyr i fuktige åtsler
Stikkevepsen oppsøker døde dyr for å skaffe føde til larvene. Spyfluenes larver lever i friske åtsler i naturen, men legger også egg i våre kjøttvarer som jo faktisk også er friske åtsler. Ostefluen kan benytte fuktig ost som erstatning for vanlig åtsel. Det samme gjelder for spyfluene, at både ost og ekskrementer kan benyttes som alternativer i plassen for åtsler. Melk som er en tynn blanding av dyrisk fett og protein kan, når den blir sur og klumpete, tiltrekke husfluer og spyfluer der deres larver kan utvikle seg i melkerester. Væskende sår og upleiede betennelse – også hos mennesker – kan være fristende steder for spyfluen å legge egg. Faraomauren skaffer seg gjerne kjøtt og kan også tiltrekkes av sår.
2. Skadedyr i tørre åtsler
(ikke khaprabillen), koprabiller, tyvbiller og forskjellige møllarver spiller en sentral rolle i nedbrytningen av dyrisk vev. Andre dyr kan også delta i sammenkomsten ettersom dyrisk protein er et attraktivt føde også for dyr som ellers er vegetarianere. Formalende produkter av dyrisk opprinnelse (kjøttmel, benmel, tørket blod, tørrmelk, eggepulver, ostepulver m.m.) angripes også av de åtselspisere som foretrekker tørre åtsler. Det er enkelt å glemme at disse ting inngår i mange andre varer som ikke umiddelbart leder oppmerksomheten mot tørre åtsler. Det gjelder for eksempel kraftfôr til dyr, visse gjødningsstoffer, suppepulver o.l.. Dyrisk fett i ren form (som smør) eller kunstig plantefett (som margarin) er ikke attraktivt for insekter og midd, men spises gjerne av mus, rotter og fugler.