Fleskeklanner
Navnet ”Klanner” betyr skade og fortred, og brukes i dag om en gruppe biller (Dermestidae). Vi har omkring 25 forskjellige arter av klannere i Norge, hvor fleskeklanner er en av dem. De fleste klannere lever av forskjellige deler av døde dyr. De tilhører ikke den første gruppen av åtseletere, men kommer senere og utnytter de tørre delene som ligger igjen. Fleskeklanner er ingen unntak, og tilhører altså den gruppe som man kan kalle ”naturens søppelmenn”, som sørger for at åtslenes stoff blir omsatt og blir en del av kretsløpet igjen.
Dette er jo en viktig gjerning, men det er også et fenomen som kan få fleskeklanneren i konflikt med mennesket. Mange av de matvarer som vi oppbevarer tilsvarer i den grad tørre åtsler.
Den voksne fleskeklanneren (Dermestes lardarius) er 7-9 mm lang og enkel å gjenkjenne på det lyse tverrbånd med mørke prikker som er å finne på den fremste del av dekkvingene. Hunnen legger flere hundre egg, gjerne direkte i revner og sprekker i matvaren. Larvene vil i løpet av 2-3 måneder vokse og bli opptil 15 mm lange, dersom omgivelsene tilsvarer en normal stuetemperatur. De er tydelig leddelte med lange børster som stritter ut fra alle ledd. På det bakerste synlige ledd har klanneren to mørke kitinkroker.
På de kalde steder overvintrer fleskeklanneren som voksen bille, og blir først aktiv igjen om våren. I oppvarmede lokaler er den derimot aktiv hele året.
Fullvoksne larver vil normalt forlate det de har levd i og heller oppsøke et beskyttet sted hvor de kan forpuppe seg. Dersom de ikke umiddelbart finner et passende sted i nærheten, er de i stand til å gnage seg en hule ved hjelp av deres kraftige kjever. Den er ca. 4 mm i diameter, passende til larvens tykkelse og et par cm dyp, og vil faktisk se ut som om den er boret med et 4 mm bor.
På denne måte er fleskeklanneren i stand til å forårsake sekundær skade på papp og treverk. Dette er forklaringen på at man av og til kan finne fleskeklannerlarver på steder hvor de egentlig ikke har noe å gjøre. De har dermed gnaget hull i emballasjen som stod i nærheten av deres føde.
Før i tiden var fleskeklanneren et fryktet skadedyr i norske husholdninger hvor den kunne bli funnet i bl.a. tørrfisk, ost og røkvarer. I dag oppbevares disse matvarer mer hensiktsmessig, og billen spiller derfor ikke lengre noen stor rolle som skadedyr.
På virksomheter som arbeider med tørrfisk, hud og tørrfôr, kan fleskeklanneren og dens nære slektning – husklanneren – derimot fortsatt skape store problemer.
Dersom det dukker opp en enkelt fleskeklanner i boligen behøver det ikke bety noe. Billen er nemlig aktiv og flyr i naturen, og har dermed lett for å forville seg innendørs. Blir det derimot for mye av det ”gode”, må man heller finne ut hvor de stammer fra. En død mus under gulvet eller et par døde fugleunger i et rede på loftet er slike muligheter. Det kan også vise seg at de har utviklet seg i en pose tørrfôr til hunder eller katter, mat som nemlig inneholder alle de ting klannerlarvene skal ha. Matvarer som er glemt på grunn av sykdom eller fordi man er bortreist kan selvfølgelig også være en mulighet.
Husklanneren
(Dermestes haemorrhoidalis) er fleskeklannerens nære slektning. Larvene er ikke mulige å skille fra fleskeklannerens, men de voksne billene atskiller seg derimot ved å være ensfarget svart og ved å mangle de lyse bånd over dekkvingene.
Husklanneren er ikke en gammel art. Med andre ord er den relativt nylig blitt introdusert i Norge, og er nå svært alminnelig, spesielt i eiendommer i de store byer. Dens levevis er i store trekk svært lik fleskeklannerens. Den trives godt i uryddige virksomheter og i leiligheter hvor kjøttavfall får lov til å hope seg opp. Men en mindre bestand kan også trives i nærheten av hundens eller kattens matskål.
Det viktigste arnested er allikevel ofte duereder på loftet.
De forpupningsmodne larver har – som fleskeklannerens – en tendens til å skjule seg i revner og sprekker, eventuelt gnage seg inn i treverk. Man skal med andre ord være oppmerksom på at det selv etter en omhyggelig bekjempelse og rengjøring, kan fortsette å dukke voksne biller opp i månedsvis, dersom man ikke fant alle larvene i første omgang.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska