Stikkeveps eller Geitehams
Til daglig er vi sjeldent i tvil. Når vi snakker om vepser og vepsebol snakker vi om de velkjente svarte og gule insekter med vepsetalje. Problemet er bare at det finnes forskjellige typer vepser; trevepser, bladvepser, snyltevepser og mange flere. Så dersom man ønsker å være mer presis, bruker man navnet geitehams om de sosiale arter som tilhører familien Vespidae.
Her i landet finnes det 7 arter av de sosiale, samfunnsdannede geitehams. De ligner på hverandre og har samme levemåte. Det er kun den store geitehams eller skoggeitehamsen, Vespa crabro, som er dobbelt så stor som sine slektninger, som skiller seg ut.
Årets gang i et vepsesamfunn
Mot høsten blir det født et antall nye dronninger og hanner i bolet. De svermer ut og parer seg. Hannene dør ganske raskt, mens de befruktede unge hunnvepsene begynner å lete etter et beskyttet sted hvor de kan tilbringe vinteren. Det kan for eksempel være i et hult tre eller under mose, men ofte finner de et godt sted i et hus, i en krypekjeller eller under en isoleringsmatte på et loft. Dersom de varmes opp i løpet av vinteren våkner de. Dette forklarer hvorfor det plutselig kan komme halvsløve vepser frem hvis man varmer opp et – i øvrig kjølig – lokale om vinteren.
Men dersom det går som det skal blir de først vekket opp av vårsolen og er å finne på vingene i midten av april måned. På dette tidspunkt får den unge dronningen det travelt; hun skal ha noe sukker å spise og hun skal finne et passende sted til å grunnlegge det nye samfunn. Her byr igjen våre hus, med deres krypekjellere og loft, på gode muligheter. Andre foretrekker hull i jorden, kanskje et forlatt muserede eller et hult tre, som for eksempel skogvepsen. Deretter går dronningen i gang med å bygge det første redet – kulerund på størrelse med en bordtennisball. Redet inneholder 10-20 sekskantede celler hvor hunnen legger et egg i hver av cellene. Når eggene klekker må hun hente føde til larvene, og først når det første kull med arbeidervepser klekker en måneds tid senere, kan hun slappe av og konsentrere seg om kun å legge egg. Arbeiderne overtar nå arbeidet med å bygge redet større og hente mat til de nye larver. Dette er en sårbar periode, og dersom været er kaldt er det mange dronninger som dør innen de blir ferdige med arbeidet. Det vil resultere i et år med få antall vepser.
Vepsebolet er bygget av papir. Geitehamsen produserer materialet ved å raspe fine fibre av plantestengler og tre. De tygger det sammen med spytt slik at det får en passende konsistens og kan innbygges i redet hvor det er bruk for det. Det er faktisk geitehamsen som inspirerte til de aller første forsøk ved å fremstille det papir som vi kjenner til i dag, og som erstattet det papir som ble laget av gamle kluter.
Føden til larvene består av kjøtt. Vepser er jegere som fanger fluer, sommerfugler, honningbier og andre insekter i luften. De største av byttedyrene dreper de ved hjelp av stikkbrodden. De parterer byttet og tygger det til runde matballer. De er også i stand til å skjære større stykker av åtsler eller hente små stykker stek fra frokostbordet. Når disse kjøttboller blir puttet i gapet på larvene, gulper disse opp en dråpe sukkerholdig væske. Denne sutter den voksne vepsen i seg. Væsken gir energi og kanskje også større motivasjon til å passe larvene.
Slik går sommeren, samfunnet vokser støtt – faktisk kan bolet bli på størrelse med en fotball og inneholde 5-6000 individer i september. Det er nå de nye dronninger og hanner fødes og forlater bolet, og litt etter litt bryter samfunnet sammen, arbeiderne slutter med å bestille noe, og mater heller ikke larvene lengre.
Mot november er redet tomt for liv, og blir hengende igjen som et hult skall. Vepsenes (geitehamsens) problem på våre breddegrader er at de ikke er i stand til å gjemme unna et matlager til de kalde vintermåneder – slik som for eksempel honningbiene, og er dermed tvunget til å starte på ny hver vår.
Vepser opptrer sjeldent som skadedyr, og i de fleste tilfeller kan man faktisk leve harmonisk som nabo til et vepsebol. Er man derimot allergisk mot stikkene, opptrer de i store antall i en barnehage eller er det rett og slett så mange at de oppleves som irriterende, så er det selvfølgelig kun rimelig at man finner bolet og uskadeliggjør det.
Et vepsebol kan uskadeliggjøres på mange måter. Dersom det er mulig å komme til hullet i bunnen av redet er dette en sikker metode for å sprøyte inn i hullet og fylle bolet med en sprøytevæske som inneholder et pyrethroid av en slags. Sitter bolet derimot i hulmuren eller i et hull i jorden, kan man pudre stedet hvor vepsene går inn og ut, med et insektpudder av den typen som gjør at vepsene får pudderet i seg når de passerer. Er bolet plassert på et sted hvor man fritt – uten risiko – kan bruke åpen ild, er dette selvfølgelig også en mulighet, for eksempel ved hjelp av en klut på pinne som er dyppet i petroleum.
Dersom man opplever at vepsene gjentakene ganger trenger inn i huset, kan det kanskje hjelpe å montere finmasket insektnett ved de steder hvor vepsene kan trenge inn, for eksempel ved ventilasjonshull.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska