De etterlater seg ikke – slik som klesmøllen – spor i form av spinntråder eller synlige ekskrementer, og det kan dermed komme til å virke litt gåtefullt.
De voksne teppebiller ligner små marihøner, men er ikke i besittelse av disses klare, lakkaktige farger. De har derimot vakre matte, gule, brune og grå farger som skyldes små fargede skjell, fordelt i et mønster over dekkvingene. Altså det samme prinsipp som gir sommerfuglevingene deres farger.
Det er først og fremst om våren at man støter på de voksne biller. De søker seg frem fra krokene, og dersom de har overvintret i et hus vil de søke mot lyset. De skal nemlig ut i naturen for å finne føde som består av nektar og blomsterpollen. De kan derfor finnes i store antall på planter som spirea, vill gulrot og spansk kjørvel. Billene parer seg på blomstene, og deretter går hunnene i gang med å finne et sted hvor de kan legge eggene. Det er viktig at hunnen legger eggene på et sted hvor larvene kan finne føde. Larvene er spesialister med hensyn til kosten. De lever av de aller siste tørre rester av døde dyr hvor de andre åtseletere har gitt opp med å få mer mat. Det vil si brysk, sener, hår og fjær. På en måte er det et nyttig arbeid med å få dette døde dyriske materiale inn i kretsløpet igjen, men på den annen side er det også denne evne til å fordøye bl.a. ull og fjær som skaper konflikt mellom billen og mennesket.
Billen finner blant annet de gunstige forhold i gamle fuglereder hvor det finnes fjærrester og kanskje en død fugleunge, men også et tørt åtsel – for eksempel en død mus i en krok på loftet – er velegnet. Billen er også i stand til å legge eggene direkte på tekstiler av ull.
Larvene blir opptil 5 mm lange. De ligner på små beltedyr med en pels av brune, strittende hår. På engelsk kalles de ullbjørner, og det er faktisk riktig at de kan ligne små ”søte” bjørner. Ved bakenden har teppebillelarvene noen karakteristiske dusker av lengre hår, hvor det i spissen finnes noe som minner om en pilespiss. Dersom man irriterer en teppebillelarve kan man se hvordan den reiser hårene, og det er dermed ingen tvil om at hårene fungerer som forsvarsvåpen. Hvis larven blir angrepet snur den bakenden mot angriperen, reiser hårene og slår dem fra side til side. Hårene brekker enkelt av, og dersom rovdyret får hårene i munnen eller på kroppen, vil det få nok å gjøre med å rense seg. Dermed får teppebillelarven en god mulighet til å unnslippe.
Teppebillelarvene bruker normalt et år på utviklingen, men dersom føden er sparsom kan det ta enda lengre tid. Larvene er i stand til å leve lenge uten føde. De setter nemlig ned stoffskiftet og lever på den næring som de har lagret. De er faktisk – utrolig nok – i stand til å voksne nedover.
Som andre insektlarver skifter også teppebillelarvene hud flere ganger i løpet av deres oppvekst, og normalt blir de større ved hvert hudskifte. Men dersom de ikke får mat kan de rett og slett bli mindre, og det har faktisk vist seg at de også rent fysiologisk blir yngre. Dette er interessant fordi de har klart å vende om på en egentlig uunngåelig prosess om at man blir eldre.
Teppebiller er alminnelige og aktive dyr. Det betyr at en helt sikker forebyggelse mot å få dem inn i huset ikke er mulig. Det finnes også tilfeller hvor man kan støte på dem innendørs, uten at det konstateres noen skade. Men dersom de opptrer i store antall og det kommer hull i ullvarene, er man selvfølgelig nødt til å gripe inn.
I første omgang vil det handle om å finne ut hvor de kommer fra. Som nevnt vil spurvereder under tak være et typisk oppholdssted, men filtunderlag, glemte ullvarer eller støvdotter på utilgjengelige steder er også muligheter.
Bekjempelsen går ut på å fjerne de angrepne varer, støvsuge omgivelsene grundig og eventuelt behandle med et godkjent sprøytemiddel. Ulltøy som vaskes i vaskemaskin eller oppbevares 2-3 døgn i dypfryser, skal være fritt for levende stadier av teppebiller, og dersom de rene ullvarer oppbevares i tettpakkede poser vil de også være beskyttet mot nye angrep.
Teppebiller er fryktede gjester på mange typer av museer. Faktisk finnes det en art som bærer navnet museumsklanneren. Disse er i stand til å fullstendig ødelegge tekstiler og insektsamlinger.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska