Veggedyr eller veggelus
Det voksne veggedyr (Cimex lectularius) er 4-5 mm lang, kroppsformen er oval og fargen er rustrød. Den har ingen vinger, og man kan derfor tydelig se bakkroppens ledd.
Veggedyret er også kjent for kallenavnet veggelus, men er egentlig ingen lus. Den tilhører tegene, og går også under navnet sengetege. De fleste teger lever av plantesaft, men veggedyret bruker derimot sin kraftige snabel til å suge blod.
Man har i dag kjennskap til omkring 75 forskjellige arter av veggedyr, og det har vist seg at alle – i tillegg til å være knyttet til mennesket – er knyttet til visse fugler og flaggermus. Det kan kanskje virke som et merkelig utvalg, men det finnes en forklaring. Veggedyret lever nemlig ikke som de ordentlige lus, det vil si på vertsdyrets kropp, men lever for det meste i vertsdyrets omgivelser og oppsøker kun verten når den skal suge blod. Veggedyret kan derfor kun overleve hos dyr som har et rede eller en bolig som de alltid vender tilbake til.
Det er mye som tyder på at våre veggedyr opprinnelig har utviklet seg fra veggelus som levde på flaggermus. Den beste forklaring er å forestille seg at da noen av våre forfedre, for tusener av år siden, flyttet inn i klippehuller hvor det i forveien bodde flaggermus, fant veggelusen ut at mennesket også var et velegnet offer.
Dette må ha skjedd i et varmt område, ettersom veggedyret best trives ved temperaturer omkring 25 og 28 °C. De kan faktisk ikke overleve dersom temperaturen kommer under 13 °C. Veggedyret kom først til Norge da vi kunne tilby oppvarmede boliger, det vil si en gang i løpet av 1600 tallet.
Våre veggedyr oppholder seg i mørke revner og sprekker så tett på steder hvor mennesker sover om natten som overhodet mulig. De kan oppholde seg i selve sengen, men også bak løst tapet, bak bilder, veggtepper og under lister, for å nevne noen eksempler.
Selv om man ikke finner levende veggedyr på tilholdsstedene, kan de lett gjenkjennes på funn av svarte ekskrementer, tomme hvite eggskall og tomme huder.
Veggedyret kommer frem om natten. Primært fordi den er tiltrukket av kroppsvarmen. De biter først og fremst på utildekkede hudpartier: hender, armer, hals og føtter – i motsetning til for eksempel lopper som biter på områder hvor det finnes tettsittende bekledning. Det tar omtrent 5-10 minutter innen et voksen veggedyr blir mett. Deretter trekker den inn snabelen og kravler i skjul igjen. Der blir den sittende og fordøyer føden i en ukes tid, inntil den blir sulten og søker frem til verten igjen.
Som mennesker reagerer vi veldig forskjellige på bitt av veggedyr. Noen reagerer veldig kraftig, mens andre overhodet ikke får noen reaksjon. Man regner med at omkring 10 % av befolkningen blir bitt hver natt uten å merke det. Det betyr at bestanden kan nå å vokse seg veldig stor innen dyrene oppdages.
En god ting er at man aldri har konstatert at veggedyrene har opptrådt som sykdomsspredere.
Hunnveggelusen kan legge 4-5 egg om dagen, totalt opp mot 200, som hun klistrer fast til underlaget på gjemmestedet. Ved stuetemperatur tar det eggene omkring 10 dager å klekke. De små veggelusene ligner på de voksne, de skifter hud fem ganger og skal ha et måltid med blod mellom hvert skifte.
Veggelus kan leve et par måneder uten blod, og enda lengre hvis det er kjølig. Det forklarer hvorfor det kan dukke opp veggelus i hus som har stått tomme og kjølige i opptil ett år.
Veggelus kan vandre fra en leilighet til en annen, for eksempel via rør, men hovedsakelig ved at de blir spredt med innbo og bagasje. Man kan nemlig være så uheldig at man kjøper veggelus med brukte møbler, eller ved at man samler ting som nettopp er kastet – kanskje nettopp på grunn av veggelus. Selv de ”pene” hoteller kan ha problemer med veggelus, og en normal smittekilde er dermed bagasje som har stått under sengen på et rom hvor det finnes veggelus.
Dersom man har mistanke om at bagasjen inneholder veggelus, er det en gode idé å gjennomsøke den ved hjemkomst.
Klær og andre gjenstander som tåler det vaskes i vaskemaskin eller legges i dypfryser et par døgn ved minus 18 °C. Ting som derimot ikke tåler denne form for behandling skal undersøkes grundig og eventuelt behandles med et godkjent sprøytemiddel.
Dersom man som leier oppdager veggelus har man plikt til å melde dette til verten som videre skal sørge for at disse blir utryddet.
Men selv om man bor i en egen bolig vil det være en fordel å la en erfaren skadedyrsbekjemper ta seg av saken. Kjennskap til dyrenes vaner og tilholdssteder er nemlig en nødvendighet for å oppnå gode resultater. Behandler man feil kan man blant annet risikere å jage veggelusen inn til naboen.
Noen av de fugler og flaggermus som kan forekomme i våre boliger, kan også være plaget av veggelus. Disse kan i sjeldne tilfeller søke inn i beboelsen og bite mennesker, og er enkle å forveksle med våre egne veggelus.
Flaggermusveggelusen (Cimex pipistrelli) lever på de steder hvor dvergflaggermusen har deres soveplasser. Flaggermusene har en tendens til å finne seg til rette på våre loft, og det er dermed fare for at dens veggelus søker ned i beboelsen og biter mennesker. Faren er størst dersom flaggermusene av en eller annen grunn forlater huset igjen, og etterlater veggelusen uten dens naturlige fødekilde.
Dueveggelusen (Cimex columbarius) er en nær slektning til menneskeveggelusen. De lever i dueslag eller på loft hvor forvillede duer oppholder seg. I sjeldne tilfeller kan dueveggelusen finne veien inn i beboelsen og bite mennesker.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska