Igler, Hirudinea, er en form for leddelte ormer. Det finnes flere arter i Norge. I bakenden har den en sugekopp. Det medfører at igler som man kommer i kontakt med ved bading eller vassing i ferskvann kan suge seg fast til kroppen. Som regel skjer det ikke noe, med mindre det dreier seg om kjeveigler, som i Norge er representert av bl.a. blodigle og hesteigle.
Blodiglen,
Hirudo medicinalis, kan bli opptil 15 cm lang. Ryggsiden er grønnsvart med røde striper på langs. Blodiglen suger blod av pattedyr, frosk, fisk, snegler m.m. Bittet er Y-formet og man merker verken noe til bittet eller at den suger blod. Man kan fjerne iglen med fingrene når den oppdages. Blodet fortsetter å renne, men etter en stund vil iglens antikoagulerende spytt være skylt ut og såret lukker av seg selv. Blodiglen er sjelden i Norge, men finnes bl.a. i næringsrike dammer og tjern på Sørlandet og Vestlandet.
Hesteiglen,
Haemopsis sanguisuga, er litt mindre enn blodiglen og mangler i tillegg de røde stripene langs ryggen. Hesteiglen overmanner smådyr som den kan sluke. Smådyrene bearbeides med tennene samtidig som de slukes. Hesteiglen er ingen blodsuger og kan derfor heller ikke suge blod fra mennesker. Allikevel kan store og sultne hesteigler raspe en Y-formet figur på huden. Iglene finnes i de fleste vannhull, innsjøer og dammer.