Hvis man blir spurt om råd av en person som lider av hudparasittgalskap bør man ta seg tid til å snakke med vedkommende av to grunner:
For det første kan situasjonen være feiltolket og det kan dermed fremkomme nye opplysninger ved samtalen som tyder på at det faktisk kan være reelle dyr som er involvert. Hvis det er den minste tvil om dyrene eksisterer kan det være smart å rådføre seg med en interessert zoolog.
For det andre kan man komme ut for noen milde tilfeller av hudparasittgalskap. Personen kan føle seg trøstet og tatt på alvor ved forsikringer om at det i grunnen ikke er noe å være engstelig over.
Bekjempelse. Man bør ikke bekrefte den sykes vrangforestillinger med å foreslå behandlinger som kan drepe dyrene.
Det er den sykes egen lege som er nøkkelpersonen. Legen kan velge å behandle pasienten eller å henvise vedkommende til en spesialist i hudsykdommer. De siste år er tilfeller av hudparasittgalskap blitt behandlet med hell, ved hjelp av antipsykotisk medisin.