Menneske
Menneskelusen, Pediculus humanus, s. X. Suger blod og smitter ved kontakt. Finnes i to raser: hodelusen, P.h. capitis i hår, og kroppslusen, P.h. corporis som finnes på kropp og i tøy.
Flatlusen, Phthirus pubis, s. X. Suger blod. Lever i kroppshår, spesielt ved underlivet, og smitter dermed ved intim kontakt.
Veggedyret, Cimex lectularius, s. X. Suger blod fra mennesket om natten. Er knyttet til oppvarmede boliger og smitter ved flytning av innbo.
Menneskeloppen, Pulex irritans, s. X. Er knyttet til fuktige og skitne boliger. Suger blod. Er sjelden, og smitter ved overførsel av voksne lopper samt ved flytning av innbo.
To arter av hårsekkmidd, Demodex folliculorum og Demodex brevis, s. X. Lever i hårsekker, spesielt ved nesen. Spiser fett fra huden og gir sjeldent symptomer. Smitter ved kroppskontakt.
Skabbmidd, Sarcoptes scabiei, s. X. Spiser det øverste hudlag, holder spesielt til mellom fingrene og på håndleddene. Smitter ved intim kontakt.
Hunder
Hundelusen, Linognathus setosus, s. X. Suger blod, spesielt fra hode, hals og rygg. Minner om menneskelusen, men mangler bl.a. øyne. Smitter ikke til mennesker.
Hundens pelslus, Trichodectes canis, s. X. Gnager i huden, mest på hode, ører og hals. Har et bredt hode. Verken biter eller smitter mennesker.
Hundeloppen, Ctenocephalides canis, s. X. Suger blod. Ligner katteloppen. Er sjelden og bekjempes på samme måte som katteloppen. Biter mennesker. Smitter ikke til katter.
Katteloppen, Ctenocephalides felis, s. X. Suger blod, er veldig alminnelig, spesielt om sensommeren. Biter mennesker, smitter mellom hunder og katter som begge er vertsdyr.
Husflått, Rhipicephalus sanguineus, s. X. Er en stor og blodsugende midd som transporteres fra varmere land, er sjelden, kan bite mennesker.
Hundens nesemidd, Pneumonyssus caninum, s. X. Gulhvit, opptil 1,5 mm lang. Finnes i nesehuler og bihuler hos hunder. Kan normalt ikke ses. Er ufarlig for både hunder og mennesker. Smitter ikke til mennesker.
Hundepelsmidd, Cheyletiella yasguri, s. X. Spiser det øverste lag med hud. Kan medføre kraftig kløe hos både hund og mennesker. Kan ikke etablere seg på mennesker.
Hundens hårsekkmidd, Demodex canis, s. X. Lever av fettet på huden (?). Finnes hos alle hunder. Kan formere seg i store mengder hos syke hunder. Smitter ikke til mennesker.
Hundens skabbmidd, Sarcoptes scabiei, s. X. Spiser det øverste lag med hud. Kan medføre fortykkelse av hud og kløe hos hunder. Kan smitte til mennesker, men kun med milde symptomer.
- remidd, Otodectes cynotis, s. X. Gnager av huden i øregangen. Finnes i øregangen og pels nær ørene. Kan medføre kløe i ørene og ørebetennelse. Smitter mellom hund og katt, men er ufarlig for mennesker.
Katter
Kattens pelslus, Felicola subrostrata, s. X. Spiser av huden på hode, hals og rygg. Utgjør som regel ingen plage for katten. Er ikke irriterende for mennesker. Katter har ingen blodsugende lus.
Katteloppe, Ctenocephalides felis, s. X. Suger blod. Den samme art finnes hos hunder, smitter mellom hunder og katt. Biter mennesker. Larvene finnes i gulvtepper og kattens sovesteder.
Kattepelsmidd, Cheyletiella blakei, s. X. Spiser det øverste lag med hud. Katter er som regel symptomfri. Biter mennesker ved kontakt. Smitter ikke til hunder.
Kattens hårsekkmidd, Demodex cati, s. X. Lever av hudfett. Gir sjeldent symptomer hos katter. Smitter ikke til mennesker eller hunder.
Kattens skabbmidd, Sarcoptes scabiei, s. X. Spiser det øverste hudlag. Medfører fortykkelser av hud og kløe hos katter. Kan smitte til mennesker, men kun med milde symptomer.
Den lille katteskabbmidd, Notoedres cati, s. X. Lever som kattens skabbmidd. Kan smitte til hunder, men sjeldent til mennesker. Er sjelden.
- remidd, Otodectes cynotis, s. X. Samme art og symptomer som hos hunder. Kan smitte mellom hund og katt.
Kanin
Kaninlus, Haemodipsus ventricosus. Suger blod. Er opptil 2 ½ mm lang. Gir kløe. Smitter ikke til mennesker. Kaniner har ikke pelslus.
Kaninloppe, Spilopsyllus cuniculi. En liten loppe. Suger blod. Finnes i grupper på innersiden av øret. Mest utbredt hos ville kaniner. Kan bite mennesker. Er vektor for en smittsom og dødelig infeksjon hos kaniner.
Kaninpelsmidd, Cheyletiella parasitovorax, s. X. Spiser det øverste lag av huden, i tillegg til andre midd. Gir sjeldent symptomer hos kaniner. Er alminnelige. Kan bite mennesker.
Kaninens hårsekkmidd, Demodex cuniculi. Spiser hudfett. Gir som regel ingen symptomer. Smitter ikke til mennesker.
Kaninens skabbmidd, Sarcoptes scabiei, s. X. Spiser det øverste lag med hud. Danner ganger i huden på hode og ben. Medfører hudfortykkelse, kløe og hårtap hos kaniner. Kan smitte mennesker, men kun med milde symptomer.
Den lille kaninskabbmidd, Notoedres cuniculi. Spiser det øverste hudlag, spesielt på nese, hode og kjønnsorganer. Gir kløe, hudfortykkelser og hårtap. Smitter ikke til mennesker.
Kaninens øremidd, Psoroptes cuniculi. Finnes i øregangen. Gnager i det øverste hudlag i øregangen. Gir kløe og væskende utslett i øret. Smitter ikke til mennesker.
Listrophorus gibbus. En midd som lever av hudfett o.l.. Finnes i pelsen på hele kroppen. Alminnelig og harmløs for både kaniner og mennesker.
Marsvin
Trimenopon jenningsi. En pelslus. Blir 1,7 mm lang. Finnes på hele kroppen. Kan medføre kløe i pelsen. Smitter ikke til mennesker.
Gliricola porcelli. En annen art av pelslusen. Blir opptil 1,7 mm lang og veldig tynn. Finnes på hele kroppen. Årsak til kløe og hårtap. Er ufarlig for mennesker.
Gyropus ovalis. En tredje art av pelslusen. Blir kun opptil 1 mm lang. Finnes på nakke og hals. Gir kløe og glansløs pels. Smitter ikke til mennesker.
Marsvinets skabbmidd, Sarcoptes scabiei, s. X. Viser seg hver fortykket hud og kløe. Kan smitte med pseudoskabb til mennesker.
Chirodiscoides caviae. En midd som lever på samme måte som Listrophorus gibbus gjør hos kaninen. Finnes for det meste rundt lysken og armhuler på marsvinet. Kan være årsak til kløe og hårtap. Går ikke på mennesker.