De bitende og stikkende dyr er forskjellige og man må derfor behandle hvert problem i overensstemmelse med det pågjeldende dyrs biologi. Det er derfor viktig at man starter med å fastslå hvilket slags dyr det dreier seg om.
Fanger man dyret på fersk gjerning er saken klar, men oftest vil dyret være borte eller det er så lite at man ikke oppdager det. Ved slike tilfeller har man kun de mer eller mindre karakteristiske hudsymptomer å gå etter og de kan sjeldent benyttes til en sikker diagnose.
Dyrene har som det fremgår av de følgende kapitler, hver deres helt bestemte levevis. De kan kun oppføre seg på bestemte måter. Det vil si at det alltid vil finnes en rekke omstendigheter som kan brukes til å bekrefte eller avkrefte en mistanke eller til helt å utelukke noen muligheter.
I flere tilfeller er bekjempelse og forebyggelse ikke mulig eller uten mening i forhold til plagene. Det gjelder for de fleste dyr som biter eller stikker utendørs. Handler det derimot om dyr som hodelus, flatlus, kattelopper, skabbmidd eller pelsmidd er bekjempelse stort sett alltid en nødvendighet.