I mange tilfeller er det sånn at man ikke har sett det dyr som bet eller stakk. Kanskje arbeider de i mørket eller er så små at de er vanskelige å få øye på og det ville derfor være en god ting hvis man kunne identifisere dyret med utgangspunkt i symptomene. Dessverre er det ikke så enkelt. De kløende knopper som vi kjenner fra stikk av mygg eller lopper skyldes en allergisk reaksjon og det er forskjellig hvordan vi reagerer. Det gjelder også for personer i den samme familie. Noen vil kanskje overhodet ikke reagere på bit av en bestemt type insekt, mens andre vil svulme voldsomt opp. I tillegg kan det gjøre identifiseringen av dyret vanskeligere ettersom hudreaksjonen kan skje i ulikt tempo. Noen mennesker vil for eksempel reagere med det samme, mens hos andre vil kløen først komme ett par dager senere.
Det er alminnelig at man reagerer med en gang man blir bitt, men at denne øyeblikkelig virkning avtar i løpet av en times tid. Flere timer senere – faktisk opp til et døgn – kommer det på det samme sted, det typiske kløende ”myggstikk” som kan vare i flere dager eller uker. Gamle bitt eller stikk kan plutselig, av ukjente årsaker, begynne å klø igjen etter flere uker uten å merkes. I praksis vil det være umulig å skille mellom bitt av for eksempel veggedyr, mygg og lopper, men stedet og plasseringen for bittet kan være veiledende. Veggedyr og mygg vil ikke kravle inn under tøy eller dyne og deres bitt vil derfor helst ses de steder på kroppen som har vært utildekket. Lopper vil derimot helst bite på leggen, under stramt tøy og lignende steder. Loppebitt forekommer som regel 2-3 stykker like ved siden av hverandre.
Kløe er uspesifikke symptomer som kan skyldes smådyr. Når man klør i hodet vil det være naturlig å se etter lus. Kløe mellom fingre og på håndledd kan skyldes skabbmidd, at man har vært i kontakt med varer infisert av midd eller noe helt annet. Ved kløe i kjønnsbehåring er flatlus en mulighet.
Astma og snue kan skyldes ting man innånder. Blant de dyr som nevnes i denne bok er husstøvmidd og lagermidd mest kjent for å medføre disse symptomer, men er langt fra de eneste muligheter.
Blodsugende dyr kan smitte mennesker med bakterier, virus, soppsporer og encellede dyr. Ut fra det man vet inntil nå er det i Danmark kun skogflåtten som overfører smittestoffer. I de andre skandinaviske land er stikkmyggen mistenkt for å overføre sommerinfluensaviruset m.m. til mennesker. Problemet er at selv om viruset finnes hos myggene, mangler det bevis for at myggene faktisk overfører smitten.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska