Å påvise lus krever erfaring, tålmodighet og et godt syn. Det er viktig at så mange som mulig får denne erfaring – spesielt i perioder hvor det er langt mellom tilfellene. I tillegg bør man ved smitte, med hensyn til personer som kan være smittet, informere vedkommende.
Lus.
Ser man lus som beveger seg er saken klar. Finner man kun døde lus må det tas i betraktning om det er før eller etter en bekjempelse.
Egg.
Nylagte egg sitter så tett på hodebunnen at de nesten vil være umulige å få øye på. Hvis de ikke kan plukkes fra hårene er det som regel luseegg. Kan de derimot glide langs hårstråene er det sannsynligvis flass, talg, skitt o.l.
Det kan være vanskelig å se om egg er levende. Det er imidlertid noen sikre tegn på at de ikke er det:
A. Når lokket mangler eller sitter løst er eggene ferdig klekket.
B. Flate egg
C. Misfargede egg (røde eller svarte) er døde.
Når håret vokser følger både egg og de tomme eggskall med. Hår vokser ca. 1 cm om måneden. Denne viten kan vi benytte til følgende:
For det første: Vi vet at eggene blir lagt ved hodebunnen og det tar gjennomsnittlig en uke innen de klekker. Egg som befinner seg mer enn 4-5 mm fra hodebunnen, vil derfor enten være klekkede eller døde.
For det andre: Ved å måle hvor langt fra hodebunnen de ytterste egg sitter kan man skaffe seg en idé om hvor lenge angrepet har vart. Egg, uansett om de er tomme eller fylte, som befinner seg 5 cm fra hodebunnen vil bety at lusene invaderte hodet for ca. 5 måneder siden. Ved hjelp av denne metode har man i England funnet ut av at de engelske skolebarn i gjennomsnittet går 4 måneder med lus innen de blir oppdaget.
Praktisk påvisning. Velg mellom å skille, riste eller kamme håret. Disse tre metoder har hver deres fordeler og ulemper.
1. Skille.
Da man helst er interessert i å se hårbunn og de innerste 5 mm av håret er skilling av hår den mest fornuftige måte når håret er langt. Skill håret med en kam, hold skillet åpent med fingrene og se godt etter i bunnen. Lag deretter neste skille parallelt med den første, ca. 1 cm fra denne, og fortsett sånn til hele bunnen er sjekket.
2. Riste.
Når man ikke har for langt hår kan man riste lus m.v. ned på et stykke papir. Man skal riste kraftig og med fingrene helt ned i hodebunnen. Hell papirets innhold over i en glasskål eller lignende og sjekk den under en stereolupe med 10 – 25 x forstørrelse. Prøven vil inneholde de dyr som på grunn av alder eller sykdom ikke er i stand til å holde seg fast, i tillegg til skinn (som kan forveksles med døde lus). Man skal også se etter egg og lusens ekskrementer på de løse hårstrå.
3. Lusekam.
Man finner sjeldent lus ved alminnelig frisering. De kammer og børster som benyttes i dag er som regel for åpne til å påvise lus. Man kan derfor få kjøpt en lusekam som kan benyttes til påvisning av lus og til bekjempelse av lus. En slik lusekam kan fange lus, mose egg og rive hår med egg ut. Kammen er av kraftig metall eller plastikk. Avstanden mellom tennene er liten og svarer til tykkelsen av hårstråene. Å benytte seg av lusekam som bekjempelsesmetode er vanskelig og til tider smertefullt og egner seg best til kort hår (ofte vil det være enklere hvis man bruker litt balsam i håret). Lusekammene kan ikke konkurrere med de moderne kjemiske bekjempelsesmidler, men kan være nyttig for påvisning og behandling av mennesker som er imot å anvende gift i håret.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska