I begynnelsen av sist århundre fant man ut at en del mennesker hadde allergiske reaksjoner på husstøv uten at man riktig kunne finne årsakene blant de allergener man den gang hadde kjennskap til. Fenomenet husstøvallergi ble derfor i første omgang ansett for å være en reaksjon på pasientenes egne døde hudceller. Men i 1964 kunne den nederlandske lege Reindert Voorhorst fortelle at han og hans team på universitetssykehuset i Leiden hadde funnet midd i husstøv og at det mest sannsynlig var disse som var årsak til sykdommen husstøvallergi. Det var snakk om midd av slekten Dermatophagoides med artene D. Pteronyssinus og D. Farinae, som den gang ikke var alminnelige kjente midd. Midden er kjent fra naturen, bl.a. i fuglereder og deres omgivelser. Midden ble kalt husstøvmidd, nemlig fordi midden var årsak til sykdommen husstøvallergi og ikke fordi man opprinnelig mente at de levde i husstøvet.
Kort tid etter var det flere forskere som erklærte at den eneste forklaring på middens tilstedeværelse i husstøv måtte være at de levde der og spiste hudskjell, som det finnes mange av i husstøv. Denne klare beskjed utviklet seg til anvisninger om hva man skulle gjøre for å bekjempe midd i boliger. Blant annet skulle man gjøre mer og bedre rent, holde luften tørr og om nødvendig bruke gift. Anvisningene utgjorde ingen forskjell på forekomsten av midd som fortsatte å opptre i støvprøvene. Forsøk på å stenge midden inne med spesielt sengetøy ga heller ingen lindring for pasientene.
Det finnes kanskje en forklaring på hvorfor midden ikke reagerer som forventet. Når man undersøker husstøv ved bruk av mikroskop finner man for det meste husstøvmiddens spredningsstadier. Det er typisk døde og inntørkede individer som mest sannsynlig ikke har levd der man finner dem. Eksemplarene har sjeldent noe tarminnhold, og hvis de har er det som regel ikke rester av hudskjell. Midd tar åpenbart ikke føde til seg i våre hjem (kanskje fordi de allerede er døde) og de produserer tilsynelatende heller ikke ekskrementer, allergener eller formerer seg der. Med andre ord vil det si at midden ikke lever i våre hjem, men er en forurensning som kommer utefra. Denne bekreftelse er for så vidt ganske ny og krever en ny vurdering av de råd man gir pasientene. Allergenene er fortsatt i middens kropp selv om den er død og er derfor ikke harmløs.
Det finnes også andre typer midd i husstøvprøvene. Vi kjenner til omkring 200 forskjellige middarter som man i perioder har funnet i husstøv, og som undersøkes ved bruk av mikroskop. Man finner som oftest husstøvmiddene, men også husmidden, Glycyphagus domesticus, og dvergmidden, Tarsonemus sp., er alminnelige. Akkurat som husstøvmidden lever de fleste middarter ute i naturen og på et ukjent vis havner deres spredningsstadier seg i den luft vi suger gjennom støvsugere.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska