Gift. Det finnes mange dyr som kan produsere giftstoffer, som selv i små mengder kan drepe, lamme eller på annen måte gjøre skade på andre dyr. Evnen til å kunne fremstille gift er utviklet hos alle de store dyregrupper unntatt fugler, men det er i virkeligheten få av dyrene med de her kjemiske våpen som kan irritere oss. Vi er rett og slett for store og tykkhudete. De giftige dyr har som regel utviklet spesielle organer, brodder, pigger eller kroker til å få giften inn i de dyr de ønsker å ramme. Giftene dannes i spesielle kjertler. Giften er sammensatt av forskjellige væsker. Vi kjenner ikke til alle delene, men det er bl.a. forskjellige proteinstoffer og kompliserte sukkerarter. Hemolyserende stoffer (som farger huden blå) finnes hos huggormen. Fjesingens gift inneholder en substans som får blodkar til å trekke seg sammen. Hos maur og i spinnerlarvens hår er maursyre et av de hudirriterende stoffer (akkurat som hos brennesler).
Spytt. Insekt og midd som er blodsugere spytter alltid i såret samtidig som de suger blod. Spyttet er en sammensatt væske som inneholder stoffer med vidt forskjellig virkning.
Hos en del blodsugere (skogflåtten, legeiglen m.fl.) finner man et lokalbedøvende middel som kan gjøre et ellers uhåndterlig bitt smertefritt. I spyttet har alle blodsugere et middel som kan forhindre blodet i å størkne.
Fordøyelsesenzymer er en karakteristisk del av spytt. Disse enzymer får man i størst mengde når man blir bitt av et dyr som delvis fordøyer deres bytte innen de suger det i seg (vannteger, støvteger, pelsmidd, kulemidd m.m.).
Spyttet kan også inneholde virkelig gift, f.eks. finnes det et lammende middel av curaretypen i skogflåttens spytt.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska