Norske loppearter kan inndeles i naturlige grupper basert på deres vertsdyr: menneskeloppe, pinnsvinloppe, kaninloppe, fugleloppe, flaggermusloppe, ekornloppe, museloppe, rotteloppe, reve- og grevlingloppe samt hunde- og kattelopper. Av disse lopper er det menneskelopper, pinnsvinlopper, fuglelopper og hunde- og kattelopper som er den største plage for mennesker. Med utgangspunkt i omstendighetene rundt funnet og årstiden kan man i flere tilfeller gjette seg frem til hvor loppene stammer fra. Hver slags loppe skal bekjempes på sin egen måte og det er derfor viktig at man vet hvor de stammer fra.
| Menneskeloppe | Pindsvineloppe | Fugleloppe |
 |
 |
 |
| Hundeloppe | Katteloppe | |
 |
 |
Loppeartene kan bl.a. (men ikke alene) gjenkjennes på tornene som finnes på hodets underkant og i nakken, dvs. første brystledds dorsale bakkant. Artenes karakterer har liten forskjell. Dersom de dyr som er funnet avviker fra det viste eller omstendighetene rundt funnet ikke tilsvarer identifiseringen, bør man benytte riktig identifiseringsnøkkel. Fugleloppene kan for eksempel forveksles med ekornlopper (fra minkfarmer), rottelopper m.m.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska