Man merker ikke når skogflåtten borer sine munndeler inn i huden. Det skyldes et bedøvende middel i spyttet. De fleste mennesker legger ikke merke til den blodsugende flått før de ved et tilfelle får øye på den eller de kommer til å merke den med fingrene. Det er enda vanskeligere å oppdage de sugende larver. Som regel vil man bli overfalt av flere larver samtidig. De kan ses som mørke, punktumstore prikker på huden og en lett rødmende hud rundt prikkene. Diagnosen stiller man ved å nappe prikkene ut med en nål og sjekke dem under en lupe eller et stereomikroskop. Det kan ta flere dager før flåtten kommer i gang med å spytte og suge. Så jo hurtigere man får oppdaget og fjernet den, desto mindre risiko er det for komplikasjoner. Det kan forekomme kløe på og rundt bittstedet. Ved noen tilfeller kan flåttbitt få ubehagelige konsekvenser.
Lokal infeksjon. Det er fare for betennelse i bittsåret uansett om flåtten fjernes eller ikke. Betennelsen kan vise seg i form av utslett eller byller og krever behandling av bittstedet. Det kan også være nødvendig å supplere behandlingen med antibiotika. Man kan forsøke å sikre seg mot betennelse ved å rense såret med såpe, sprit o.l.
Virusinfeksjon. Langs kystdistriktene i Sør-Norge er skogflåttencefalitt blitt en etablert sykdom. Det er en meningitislignende sykdom som spesielt rammer mennesker som oppholder seg i skogområder. Sykdommen skyldes et virus og kan ikke helbredes med antibiotika. Angrepene er som regel milde og pasienten vil derfor komme seg igjen. Hvis man skal arbeide i flåttinfiserte områder kan man bli vaksinert mot denne type virus.
Spiroketinfeksjon. Det finnes flått i Norge som overfører en bakterie av slekten Borrelia til bittstedet. Bakterien smitter fra hunnflåten og videre til dens egg. Derfor kan også de små larver være smittebærere selv om de ikke har suget blod før. Infeksjonens prosess varierer fra personen til person. Et tegn på at man er smittet kan være en ringformet rødme på huden som typisk viser seg 1-2 uker etter bittet. Den ringformete figur har sentrum midt i bittet og sprer seg langsomt utover. Det er senere fare for influensalignende symptomer med smerter og det kan forekomme lammelser av nervene i ansiktet og andre steder. I tidlige stadier av infeksjonen behandles den med alminnelige doser antibiotika, men dersom det foreligger nervesymptomer benytter man en høyere dosis.
Er man blitt bitt av en skogflått og får alarmerende symptomer som legen ikke med sikkerhet kan koble til alminnelige sykdommer, bør man huske å nevne skogflått slik at også spiroketinfeksjon tas i betraktning.
Flåttlammelse. I skogflåttens spytt finnes det et stoff med curarelignende virkning. I noen tilfeller kan stoffet avgis i så store mengder at det dyr eller menneske som flåtten suger på kan bli lammet. Lammelsen starter i beinet og sprer seg oppover. Dette fenomen som forekommer veldig sjeldent kalles flåttlammelse (tick-paralysis). Lammelsen opphører når den sugende flåtten har forlatt sitt offer, enten det skjer frivillig eller fordi den fjernes.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska