Bevisene er dårlige. Ofte medbringes det pakker og brev som visstnok skal inneholde dyr, men som ved nærmere undersøkelse viser seg kun å være smuler, garnrester, hudflak, skorper, busemenn m.m. I tillegg blir det medbrakt tøy og innbo som heller ikke inneholder de påståtte dyr. Personene viser frem hudområder, spesielt underarmer, som er mer eller mindre oppkloret eller som bærer preg av forsøk på å operere dyrene ut. Hudområdene mangler bittmerker som man normalt forbinder med insekter og midd.
Dyrene er uvanlige. Det kan for eksempel være dyr som biter skår av porselenet, dyr som skifter farge, form og egenskaper veldig hurtig (hvite dyr som flyr og i neste øyeblikk sitter de fast til flisene på badet som svarte prikker som ikke kan fjernes). Det kan også være snakk om dyr som borer seg ut gjennom huden på underarmene, dyr som gnager hull i nyvasket tøy og i gamle plastikkposer. Og ikke minst dyr som gjennom lang tid har motstått store mengder insektgift. I disse vrangforestillinger mangler det ikke dyr som er nye for vitenskapen eller av eksotisk opprinnelse.
Merkes i håret. Personen vil oppleve kløe og bitt, i tillegg til fornemmelsen av at noe kravler på armer, ben og ikke minst i hår. Symptomene vil bli sterkere når personen er i ro.
Rengjøringsmani. Behandlingen med insekticider og rengjøring er ofte veldig overdrevet. Det er voldsomme midler som benyttes både i forhold til innbo og hud: syre, petroleum, sprit, salmiakk, klorin o.l., i tillegg til at det sprøytes og pudres med gift. Hvis mistanken faller på at husdyret er rammet er det ikke unormalt at pasienten velger å få dyret avlivet hos dyrlegen.
Kvinner over 45 år. Det er for det meste hos middelaldrende og eldre kvinner at man ser symptomene på hudparasittgalskap. Hos menn og yngre kvinner er sykdommen derimot ikke så utbredt.
Smitteforestillinger. Pasientene gir ofte uttrykk for å ha blitt smittet ved en bestemt situasjon eller at de har fått smitten fra bestemte personer eller husdyr, fra skitne laken m.m. De er overbevist om at de er i stand til å smitte andre og bekymrer seg derfor i stor grad om å unngå å smitte sin nærmeste familie. Noen tør ikke å gå ut blant andre mennesker. Det er også veldig viktig for pasienten at venner og naboer ikke oppdager at man er smittebærer. Dyrene er i stand til å smitte, men på en annen måte enn normalt. Blant annet ses det i tilfeller hvor personer lever sammen og den syke får innbillet den friske om forhold i sitt univers hvor de etter en stund bekrefter hverandre i vrangforestillingene. Fenomenet kalles ”folie á deux”.
Mangel i logikken. Pasienten kan ikke overtales, ved hjelp av logiske argumenter, til å fravike den oppfattelse om at det er snakk om dyr. Typisk er bemerkningen: Hvis det ikke finnes dyr, hvorfor biter de (dyrene) meg? Pasienten vil ikke akseptere at det er tale om en psykisk sykdom og selvfølgelig heller ikke gå med på å oppsøke psykiatrisk hjelp.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska