Kulemidden er ikke særlig alminnelig, men man kan diskutere om den er en mulig årsak til uforklarlig hudkløe. Midden er liten av størrelse og måler kun 0,2 mm i lengden. De gravide hunner kan allikevel svulme opp og bli kuleformet med en diameter på opptil 2 mm.
En art av kulemidden heter Pyemotes ventricosus. Den lever som en snylter på huden til møllarver og billelarver. På steder hvor disse larvene forekommer i større mengder kan det være et overskudd av sultne kulemidd. Det kan for eksempel være i forbindelse med gammelt høy, korn- og matvarelagre og lignende steder der det kan finnes insektlarver. En annen kulemiddart er knyttet til borebiller.
Går på mennesker
Kulemidden kravler rundt på jakt etter en larve som de kan suge på, men de kan også forflyttes passivt gjennom luften. Lander de på et menneske vil de hakke seg fast og forsøke å sprøyte fordøyelsesenzymer inn i huden. Det vil medføre en kløende og allergisk reaksjon som minner om den man får av pelsmiddbitt. Det vil typisk gå ut over hender, armer og bryst. Det finnes eksempler på folk som er blitt utsatt for kulemidd på deres arbeidsplasser og som har tatt dyrene med hjem i tøyet og på denne måte smittet resten av familien.
Kulemidden klarer seg ikke lenge uten insektlarver og hvis de havner på et menneske vil de dø av seg selv innenfor kort tid. Kulemidden sitter ikke godt fast på mennesket selv om de borer deres munndeler inn i huden. Et bad vil derfor være nok til å skylle dem vekk.
Bekjempelse
Når man, ved hjelp av mikroskop, har konstatert at det er kulemidd som sitter på huden bør de bekjempes. Bekjempelsen foregår på den måte at man behandler kulemiddens vertsdyr – insektlarvene.