(Latin: Carpoglyphus lactis. )
Tørrfruktmidden er hvitlig med en oval kropp og omkring 0,4 mm lang. Munndelen er et spisst, kjegleformet fremspring på kroppen. Hvert ben ender i en liten klo. Tørrfruktmidden forekommer i materialer som inneholder sukker under bakteriell nedbrytning til melkesyre, eddiksyre eller ravsyre. Den finnes typisk i sprekker i tørket frukt bl.a. svisker og fikener, men kan også finnes i honning i biebol. Utviklingen forløper over en rekke stadier som hos de andre midd. Første stadium er et egg som fester seg til underlaget på en stett. Videre følger et seksbent larvestadium, to eller tre åttebente nymfestadier og til sist voksne hanner og hunner. Generasjonstiden er ni dager under optimale betingelser, dvs. ved 25 °C og 85 % RH. En hunnmidd kan i løpet av 20 dager nå at legge 278 egg, noe som forklarer hvordan det er mulig at en tørrfruktmiddbestand hundredobler sitt individantall i løpet av kun 16 dager. Tørrfruktmidden gjør egentlig ingen skade utenom å tilsmusse det den lever på slik at maten blir uappetittlig og ikke selgbar. Tørrfruktmiddens tilstedeværelse forteller oss også at materiale må inneholde store mengder av ovennevnte bakterier og deres stoffskiftprodukter, noe som kan medføre merkbare endringer i varens smak og konsistens.
Svisker kan holdes fri for midd når vanninnholdet er under 17 % og når de samtidig luftes godt i et rom hvor luftfuktigheten er under 50 % RH, og temperaturen er minst 20 °C. Tørrfruktmidden formerer seg ikke ved temperaturer over 35 °C, og formerer seg langsomt ved temperaturer på 5 °C. Ved 0 °C vil formeringen mest sannsynlig stoppe opp. En enkelt pakke med tørket frukt kan kanskje reddes ved et opphold i fryseren i noen dager, etterfulgt av en grundig spyling med varmt vann og umiddelbar anvendelse etter behandlingen. Syltetøykoking kan være løsningen når det gjelder store partier med middinfisert frukt. Synlige mengder av tørrfruktmidd vil mest sannsynlig ikke bli akseptert av forbrukerne.