• Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler

Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse / A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser / Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet

Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet

Råvarene bør betraktes som mistenkelige når de mottas og bør undersøkes for skadedyr innen de kommer inn på lageret. Oppgaven kan også være å skulle undersøke et parti pakkede næringsmidler på lager eller i butikk for å kunne konstatere omfanget av en infeksjon. Dersom partiet er sterkt angrepet vil man som regel finne eksemplarer av dyrene utvendig på emballasjen.

Det vil være innlysende at noe er galt dersom det er hull i emballasjen. Det kan være huller i kanter eller hjørner som skyldes mus eller rotter. Små runde hull tyder på angrep av brød- eller tobakksbiller, mens mer uregelmessige hull ofte skyldes forpupningsmodne møllarver som har forlatt pakningen.

Et unormalt stort støvinnhold bør kreve en nærmere undersøkelse ettersom det kan være billeekskrementer. Legg merke til om det er støvete på utsiden av emballasjen, og på gulv og hyller rundt varen. Støv som er grålilla eller som har dannet hauger kan være melmidd. Gnagemerker på varene viser at det er eller har vært angrep på varen. Som oftest vil det være mulig å identifisere hvilket dyr det er snakk om ut fra gnagermerkets utseende.

Lukt til varen. En søtlig, honningaktig lukt kan skyldes råtne melmidd. En fenolaktig lukt kan stamme fra brunsvart melbiller. Mel som er infisert av rismelbiller får etter hvert en grålig farge og en muggen lukt. Møllarver i kolonialvarer avslører seg ved at produktet er spunnet sammen i klumper. Dersom melet er spunnet sammen til en fast, hard klump kan det også skyldes sopphyfer.

En mistenkelig vannrett flate i mel som har stått urørt over lengre tid tyder på melmidd. Deres gravearbeid har med tiden resultert i en fastere pakning og utjevning av overflaten.

Biologisk aktivitet i næringsmidler som har dårlig varmeledningsevne kan vise seg som en merkbar varmetoning. Stikk hånden inn mellom pakninger, sekker eller i selve varen. Er det varmere enn i lokalet for øvrig bør årsaken undersøkes nærmere. Det kan være sopp, bakterier eller skadedyr og det er i hvert fall tale om organismer som er uønskede.

Om kornlagre: Kornsnutebiller kan sjeldent ses før det er mange av dem og temperaturen er så høy at de beveger seg livlig. Derfor bør man ikke stirre seg blind på de mange millioner kjerner og heller se på veggflater. Hvis det står måke eller pinner i kornet vil man kunne se en tendens til at kornsnutebillene samler seg øverst på disse. Ved rensing av kornene vil man som regel bedre kunne se diverse dyr enn i selve kornstakken. Termometermålinger med fjernmåleutstyr eller en hånd stukket inn i kornstakken kan opplyse om varmetoning som skyldes kornsnutebiller og spesielt deres larver inne i kjernene. En grønn gruppe spirende kjerner på overflaten kan være et tegn på at det under foregår en kraftig transpirasjon. Det kan med andre ord være et ”hot spot” bestående av flere kornsnutebiller og andre småkryp.

I lagre hvor det luftes vil midden trekke opp til overflaten når det luftes nedenfra. På overflaten vil de danne figurer på de fuktigste områder. Figurene er grålilla støvbunker. Fargen skyldes melmiddens rødlige ben og gråhvit kropp. Figurene forsvinner når luftingen stopper og midden dermed søker ned i kornstakken igjen. Man kan lukte seg frem til om det er midd. Stikk hele håndflaten ned i kornet og ta fatt i en håndfull kjerner. Rull kjernene mot hverandre for å mose eventuelle melmidd og før deretter nesen helt ned imellom kjernene og snus. Melmidden lukter skarpt og ubehagelig. Lukten skal komme fra to store kjertler med ukjent funksjon som moses når man klemmer midden i stykker.

Det finnes med andre ord flere muligheter for å skaffe seg et inntrykk av varens tilstand på stedet, men i de fleste tilfeller ville det allikevel være nødvendig å ta prøver for en nærmere granskning på laboratoriet.

  • About
  • Latest Posts
Henri Mourier
Biolog at Statens Skadedyrslaboratorium
Författare till bl.a. böckerna:
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska
Latest posts by Henri Mourier (see all)
    Skadedyr I Næringsmidler
    Innledning
    Et Gammelt Problem
    Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
    Skadedyr Kan Ødelegge Varene
    Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
    Noen Smådyr er Usunne å Spise
    Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
    Smittespredning
    Hvor Kommer Dyrene Fra
    Synantrope Arter
    Husmidden og fenalårsmidden
    Fyrkre og sølvkreet
    Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
    Kastanjebrun melbille og rismelbille
    Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
    Tobakksbillen og brødbillen
    Rissnutebillen og kornsnutebillen
    Faraomauren og den svarte jordmaur
    Historien Om Den Brunsvarte Melbille
    Dyr I Fuglereder
    Muggfauna
    Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
    Insektenes Ytre
    Insektenes Indre
    Insektenes Utvikling
    Insektenes Sanser
    Om Hensiktsmessig Atferd
    Vann Og Fuktighet
    Temperatur
    Det Dyrene Lever Av Og I
    Luften
    Om Midd
    Identifikasjon
    De enkelte arter
    Midd
    Melmidd
    Fenalårsmidden
    Husmidd
    Kjøttmidd
    Tørrfruktmidd
    Ostemidd
    Husstøvmidd
    Rovmidd
    Sølvkre
    Vanlig sølvkre
    Fyrkre
    Kakerlakker
    Tysk kakerlakk
    Orientalsk kakerlakk
    Brunbeltet kakerlakk
    Amerikansk kakerlakk
    Bekjempelse av kakerlakker
    Siriss
    Saksedyr
    Støvlus
    Sommerfugler
    Melmøll
    Kakaomøll
    Daddelmøll
    Frømøll
    Tørrfruktmøll
    Kornbiller
    Sagtannet melbille
    Sagtannet nøttebille
    Rustfarget kornbille
    Melbiller
    Stor melbille
    Liten melbille
    Brunsvart melbille
    Rismelbille
    Kastanjebrun melbille
    Korngnager
    Borebiller
    Brødbille
    Tobakksbillen
    Bostrichidae
    Kornborebille
    Snutebiller
    Kornsnutebille
    Rissnutebille
    Maissnutebille
    Bønnebiller, bønnefrøbillen
    Kaffebønnebille
    Klannere
    Fleskeklanner, Fleskebille
    Husklanner
    Hudklanner
    Khaprabille
    Vepsebolklanner
    Maurbiller
    Skinkebille
    Rødbrystet skinkebille
    Blågrønn skinkebille
    Tyvbiller
    Australsk tyvbille
    Flekket tyvbille
    Messingbille
    Rund tyvbille
    Muggbiller
    Fluer
    Husflue
    Liten husflue
    Spyfluer
    Stor kjøttflue
    Osteflue
    Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
    Årevingede Insekter
    Svart jordmaur
    Faraomaur
    Stikkeveps
    Fugler
    Due
    Gråspurv
    Forebyggelse og bekjempelse av fugler
    Gnagere
    Husmus
    Skogmus
    Musesikring
    Musebekjempelse
    Brunrotte
    Svartrotte
    Rottesikring
    Rottebekjempelse
    Imaginære Dyr
    Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
    A: Renovasjonsarbeidernisjen
    B: Frøspiser-Nisjen
    C: Dødt Plantevev-Nisjen
    D: Søte Ekskrementer-Nisjen
    E: Åtselnisjen
    Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
    A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
    Omgivelsene
    Lokalene
    Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
    Prøvetakning
    Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
    B: Problemformulering
    C: Forebyggelse Og Bekjempelse
    Hensiktsmessig innretning av virksomheten
    Hensiktsmessig drift
    Utelukkelse, sikring av bygningene
    Emballasje
    Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
    Kjemisk bekjempelse
    D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
    Noen Praktiske Opplysninger
    Register

    Copyright © 2025 · Forlaget Pestium A/S · Europas største vidensdatabase om skadedyr
    Kopiering og gengivelse uden tilladelse retsforfølges uden forudgående varsel