Næringsmiddeldyrene kommer i en konstant strøm med importerte varer fra sørligere beliggende land. Dyrene fordeler seg langs hele distribusjonsveien slik at man kun unntakelsesvis kan spore kilden til den opprinnelige infeksjon. Ansvaret kan være vanskelig å plassere, med mindre dyrene oppdages i importerte varer innen disse når å bli smittet fra eventuelle lokale bestander av samme art i landet.
De fleste varemengder transporteres langs sjøveien. Når skipene ankommer britisk eller tysk havn blir varene grundig undersøkt for næringsmiddelskadedyr. I de nordiske land finnes ikke denne kontroll. Det er også tvilsomt om en slik kontroll ville ha noen vesentlig effekt. De arter som importeres i større mengder er nemlig fortsatt sjeldne som næringsmiddelskadedyr her i kjølige Nord-Europa. Dette gjelder både for de land som har importkontroll og for de land hvor denne kontroll mangler. Man må gå ut fra at størstedelen av de importerte næringsmiddelskadedyr dør kort tid etter ankomst enten fordi det er for kaldt eller fordi de følger med varene og muligvis blir spist sammen med dem. En mindre del av de importerte skadedyr kan imidlertid være så heldige å bli anbrakt i varme omgivelser som vil gi dem muligheten til å etablere seg. Det er disse importerte dyr som sammen med enkelte dyr fra den norske natur utgjør våre næringsmiddelskadedyr.