(Latin: Tyrolichus casei.)
Ostemidden kan bli opptil 0,7 mm lang. Den er hvitlig, med gullige eller røde ben. Ostemidden er den alminneligste av de midd som lever på ost og steder hvor ost lagres. Den foretrekker materialer med tilgjengelig protein- og fettrik næring. Midden kan ikke grave i osten, men angriper osten på de steder hvor det i forveien er sprekker. Arten bruker 15-18 dager på sin utvikling, og ligner både i forhold til livssyklus, formeringsevne og skadevirkning, på tørrfruktmidden.
Ettersom ost i Norge sjeldent blir gamle, pga. grundig kvalitetskontroll og beskyttelse av middtette overtrekk, er ostemidden ikke lengre så alminnelig som den en gang var. Ved feil i parafineringen eller ved dårlig innpakning, etterfulgt av oppbevaring i fuktige lokaler over lengre tid, etableres det gunstige forhold for ostemidden. På angrepne ost kan man se brune samlinger av døde midd, rester av vev og ekskrementer. Det er opp til forbrukerne om ostemidd kan tolereres eller ikke. De fleste mennesker vil nok ikke innfinne seg i ostemiddens tilstedeværelse, men i bestemte oster (i Tyskland) inngår ostemidden som smaksstoffer. Når man snakker om ost som er så levende ”at de kommer når man plystrer” og ”kan gå selv”, er det tvilsomt den lille, langsomme og uanselige ostemidd man tenker på, men heller ostefluenes store og livlige larver.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska