• Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler

Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr I Næringsmidler / De enkelte arter / Snutebiller / Kornsnutebille

Kornsnutebille

Kornsnutebillen
Kornsnutebillen

(Latin: Sitophilus granarius.)

Sesong for kornsnutebille - Skadedyr I Naeringsmidler - Side 99
I Norge har kornsnutebillen i gjennomsnitt to årlige generasjoner. Den overvintrede generasjon vil først vise seg i mai måned og den neste generasjon, sommergenerasjonen, bryter ut av kjernene rundt det tidspunkt når det høstes.

Den voksne kornsnutebille er 2,5 – 5 mm lang. Som ung er den rødfiolett, men senere blir den brunlig og de eldste biller er helt svarte. Den kan ikke fly, men vandrer energisk i varmt vær. Dens bevegelser er langsomme og kan godt oppfattes som krepsaktige. På kjølige lagre er den ubevegelig og livner først opp når temperaturen stiger. Kornsnutebillen lever ikke i det fri i Norge. Bestandene lever på lagre hvor nyhøstet korn blandes med gammelt, infisert korn. Kornsnutebillen lever primært i korn, men kan til tider finnes i hardbakte varer som hundekjeks og makaroni.

Hunnen legger ett egg om gangen i en liten hule som den har gnaget i kornkjernen. Når egget er lagt, dekkes hullet med et sekret sånn at det ikke lengre kan ses og nå kun kan påvises ved fargningsmetoder (s. XX).
Inne i kjernen utvikler egget seg til en liten larve som straks begynner arbeidet med å uthule kjernen. Når den har blitt stor, forpupper den seg og til slutt spiser den seg ut av skallet som en voksen bille. Utviklingstiden avhenger av temperaturen. Ved 12 °C tar utviklingen mellom et halv og et helt år. Ved 25 °C vil det kun ta en måneds tid. På de norske kornlagre er det normalt to generasjoner om året, men i varmt korn må man regne med 5 – 6 årlige generasjoner. For hver ny generasjon blir det minst 15 ganger så mange biller enn tidligere. Billene ser ganske uskyldige ut, men for hver bille man ser er det mellom 20 og 40 larver som er i full gang med å spise hver sin kjerne. Ofte starter et kornsnutebilleangrep lokalt ved et ”varmt hulrom”. Det kan ofte være en ytre begivenhet som har forårsaket hulrommet: vann kan ha kommet inn gjennom en utetthet eller kornet kan ha blitt forhindret i å kvitte seg med et vannoverskudd på grunn av støvansamlinger. Fuktigheten øker kjernens ånding og temperatur. Varmen og fuktigheten tiltrekker eggleggingsklare kornsnutebiller. Når larvene utvikles tett ved hverandre vil deres stoffskifte medvirke til at temperaturen og fuktigheten stiger ytterligere, samtidig som det vil komme soppvekst i hulrommet. I et mer framskredent stadium vil et varmt hulroms indre bestå av kjerner med døde, varmedrepte

Larve puppe og utvokset konsnutebille
Kornsnutebille. Larve og puppe, som normalt ikke ses ettersom de lever inne i kjernene. Og en voksen bille.

kornsnutebillelarver i en tett masse av sopphyfer og temperaturen kan være opp mot 50 °C. Utenfor vil det være en sone hvor det fortsatt klekkes mange kornsnutebiller og legges mange nye egg. Ettersom hulrommet vokser vil soppveksten få overtaket og sluttresultatet blir en verdiløs klump av sammenklistret korn og et enormt antall kornsnutebiller.

Det sies at støv fra kornsnutebilleinfisert korn kan være en av årsakene til luftveisallergier hos mennesker som arbeider med korn. I korn som oppbevares ved temperaturer på 13 – 14 °C kan ikke snutebillene formere seg med mindre det oppstår lokale varme hulrom.

Når det er snakk om store kornmengder er den beste bekjempelsesmetode giftgassen fosforhydrid. Ved mindre partier og i husholdninger er de fysiske metoder mer passende, bl.a. oppvarming til minst 55 °C i en halv time eller noen dager i fryseren. Som et forebyggende tiltak bør tomme lagre og siloer rengjøres grundig og eventuelt behandles med et middel mot krypende insekter innen det nye korn kommer på plass.

  • About
  • Latest Posts
Henri Mourier
Biolog at Statens Skadedyrslaboratorium
Författare till bl.a. böckerna:
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska
Latest posts by Henri Mourier (see all)
    Skadedyr I Næringsmidler
    Innledning
    Et Gammelt Problem
    Skadedyrene Konkurrerer Med Oss om Maten
    Skadedyr Kan Ødelegge Varene
    Hvorfor Ikke Bare Spise Dyrene?
    Noen Smådyr er Usunne å Spise
    Allergi Overfor Næringsmiddelskadedyr
    Smittespredning
    Hvor Kommer Dyrene Fra
    Synantrope Arter
    Husmidden og fenalårsmidden
    Fyrkre og sølvkreet
    Tysk kakerlakk og skogkakerlakken
    Kastanjebrun melbille og rismelbille
    Sagtannet nøttebille og sagtannet melbille
    Tobakksbillen og brødbillen
    Rissnutebillen og kornsnutebillen
    Faraomauren og den svarte jordmaur
    Historien Om Den Brunsvarte Melbille
    Dyr I Fuglereder
    Muggfauna
    Litt om Dyrenes Bygning og Oppførsel
    Insektenes Ytre
    Insektenes Indre
    Insektenes Utvikling
    Insektenes Sanser
    Om Hensiktsmessig Atferd
    Vann Og Fuktighet
    Temperatur
    Det Dyrene Lever Av Og I
    Luften
    Om Midd
    Identifikasjon
    De enkelte arter
    Midd
    Melmidd
    Fenalårsmidden
    Husmidd
    Kjøttmidd
    Tørrfruktmidd
    Ostemidd
    Husstøvmidd
    Rovmidd
    Sølvkre
    Vanlig sølvkre
    Fyrkre
    Kakerlakker
    Tysk kakerlakk
    Orientalsk kakerlakk
    Brunbeltet kakerlakk
    Amerikansk kakerlakk
    Bekjempelse av kakerlakker
    Siriss
    Saksedyr
    Støvlus
    Sommerfugler
    Melmøll
    Kakaomøll
    Daddelmøll
    Frømøll
    Tørrfruktmøll
    Kornbiller
    Sagtannet melbille
    Sagtannet nøttebille
    Rustfarget kornbille
    Melbiller
    Stor melbille
    Liten melbille
    Brunsvart melbille
    Rismelbille
    Kastanjebrun melbille
    Korngnager
    Borebiller
    Brødbille
    Tobakksbillen
    Bostrichidae
    Kornborebille
    Snutebiller
    Kornsnutebille
    Rissnutebille
    Maissnutebille
    Bønnebiller, bønnefrøbillen
    Kaffebønnebille
    Klannere
    Fleskeklanner, Fleskebille
    Husklanner
    Hudklanner
    Khaprabille
    Vepsebolklanner
    Maurbiller
    Skinkebille
    Rødbrystet skinkebille
    Blågrønn skinkebille
    Tyvbiller
    Australsk tyvbille
    Flekket tyvbille
    Messingbille
    Rund tyvbille
    Muggbiller
    Fluer
    Husflue
    Liten husflue
    Spyfluer
    Stor kjøttflue
    Osteflue
    Eddikflue, Fruktflue, Bananflue
    Årevingede Insekter
    Svart jordmaur
    Faraomaur
    Stikkeveps
    Fugler
    Due
    Gråspurv
    Forebyggelse og bekjempelse av fugler
    Gnagere
    Husmus
    Skogmus
    Musesikring
    Musebekjempelse
    Brunrotte
    Svartrotte
    Rottesikring
    Rottebekjempelse
    Imaginære Dyr
    Næringsmiddelskadedyrenes Nisjer
    A: Renovasjonsarbeidernisjen
    B: Frøspiser-Nisjen
    C: Dødt Plantevev-Nisjen
    D: Søte Ekskrementer-Nisjen
    E: Åtselnisjen
    Forebyggelse Og Bekjempelse, Integrert Bekjempelse
    A: Inspeksjon av Virksomheten Og Dens Omgivelser
    Omgivelsene
    Lokalene
    Undersøkelse av råvarer og næringsmidler på stedet
    Prøvetakning
    Laboratoriemetoder for påvisning av skadedyr i matvarer
    B: Problemformulering
    C: Forebyggelse Og Bekjempelse
    Hensiktsmessig innretning av virksomheten
    Hensiktsmessig drift
    Utelukkelse, sikring av bygningene
    Emballasje
    Ikke-kjemiske bekjempelsesmetoder
    Kjemisk bekjempelse
    D: Effektiv Overvåkning Og Kommunikasjon
    Noen Praktiske Opplysninger
    Register

    Copyright © 2025 · Forlaget Pestium A/S · Europas største vidensdatabase om skadedyr
    Kopiering og gengivelse uden tilladelse retsforfølges uden forudgående varsel