I Tyskland ble det i 1934 funnet en ukjent bille i et parti fiolfrø. Innenfor vitenskapen ble den omtalt som Tribolium destructor. Det viste seg senere å være en sjelden afrikansk art tilhørende Etiopia, som åpenbart var kommet på avveie. Det ser ut til at Tribolium destructor, den brunsvarte melbille, aldri fikk etablert seg i Tyskland, hvor den heller ikke er omtalt i de mange grundige bøker om tyske skadedyr. Den brunsvarte melbille dukket opp i Sverige i 1936, i et parti fuglefrø som inneholdt mais og var levert fra Tyskland. I perioden frem til 1943 blir det registrert ca. 50 tilfeller av billen, og siden har den vært en veletablert synantrope i Sverige.
I 1943 ble det meldt om det første danske tilfelle av brunsvart melbille i et privat hjem, men det var først 13 år senere at billen begynte å vise seg regelmessig i kjøkken og spisekamre. I 1956 kunne man for eksempel se en stor bestand biller som levde i sprekker i gulvet, i en leilighet full av burfugler. Herfra spredte den brunsvarte melbille seg til de øvrige leiligheter i eiendommen. I leiligheten nedenunder kunne beboerne samle inn omtrent 50 biller daglig. Det er mye som tyder på at den brunsvarte melbille har fått hjelp til å etablere seg her i landet ved å bli spredt med pakninger av fuglefrø. Det sies at en fuglematsgrossist i perioden 1954-1958 hadde sine lagerrom infisert av brunsvarte melbiller. Det kan være etterkommere av disse biller som fortsatt ses i Danmark i dag.
I England har den brunsvarte melbille enda ikke vist seg som et egentlig skadedyr. Det ble registrert spredte funn i lagre i London i perioden 1962-1965. Dyrene ble funnet på eller i giftig lokkemat mot gnagere. Et besøk hos det firma som hadde levert havregryn til lokkematen ga i første omgang ikke noe resultat. Syv år senere ble det i dette firmaets lokaler funnet en liten bestand av brunsvart melbille, som etter det britiske skadedyrlaboratoriums mening måtte stamme fra de opprinnelige infiserte havregryn.
Den brunsvarte melbille er i dag et alminnelig skadedyr i næringsmidler i Danmark, Norge, Finland og Sverige, men er praktisk talt ukjent i de fleste andre land. I Canada, Tyskland og den tidligere Sovjetunionen ses den periodevis i hus og lagre, men betraktes mer som en sjelden og forholdsvis harmløs art. Engelske forskere peker på at de høye innendørstemperaturer i Norge – ikke under 20 °C om vinteren – kan være en av forklaringene på den brunsvarte melbilles skandinaviske utbredelse. Billen utvikler seg ikke ved temperaturer som er lavere enn 15-17 °C, og den har sin korteste utviklingstid ved 30 °C. På levemåte minner den brunsvarte melbille om den store melbille som den også ligner i utseende. Den store melbille lever ofte i fuglereder, og den brunsvarte melbilles utbredelse kan derfor også ha noe å gjøre med dens appetitt på den mat fuglene fôres med, samt de temperaturer man holder i forbindelse med innendørs burfugler. Merkelig nok er ikke den brunsvarte melbille alminnelig i verdenshandelen. Den britiske importstatistikk, som allerede er nevnt noen ganger, omfatter lange lister over billearter som er blitt sett i over 100.000 skipsforsyninger til britiske havner. Listene som er utarbeidet av billeeksperter nevner ikke den brunsvarte melbille en eneste gang!
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska