(Latin: Ptinus tectus.)
Stammer opprinnelig fra den temperende sone på den sørlige halvkule, nærmere bestemt Tasmania og New Zealand. Den kom først til Europa omkring år 1900, men fant seg da så godt til rette at den nærmest fortrengte den flekkede tyvbille. Den er nå utbredt over hele verden. Den voksne bille er 3 – 4 mm lang og rødbrun. Dekkvingene består av tett i tett med korte hår. Larvene er 3 – 5 mm lange, gullig hvite med mørkt hode. Den er bøyd og har veldig små ben. En voksen hunnbille kan i løpet av sin levetid legge omkring 1000 egg. De er klissete og legges på de ting som larvene kan leve av dvs. på alle slags typer tørkede planter: korn, fôr, mel, gryn, kakao,
krydder og urter. Kjøtt- og benmel kan også benyttes. Australsk tyvbille kan også klare seg med de insektrester, samt muse- og rotteekskrementer som finnes i krokene på loft og tomme lager. Også fuglereder og tørkede åtsler kan være tilholdssteder for en bestand med australske tyvbiller. Når larvene er blitt så store at de er forpupningsmodne forlater de maten. De kan, som de voksne, gnage seg gjennom emballasje for å komme ut. Gnagerhullene er sirkelrunde.
Larvene oppsøker et beskyttet sted hvor de spinner en hvitlig, silkepapiraktig kokong og forpupper seg. Noen ganger gnager de i underlaget, for eksempel i råttent treverk, for å danne et leie til kokongen. Australske tyvbiller trives best ved temperaturer omkring 24 °C. Under 10 °C går både utvikling og formering i stå. De voksne biller kravler fortsatt omkring ved lavere temperaturer helt ned til 2 °C. Ved stuetemperatur tar utviklingen fra egg til voksen 3-4 måneder. Ved lavere temperaturer tar det noe lengre tid. Voksne tyvbiller er lyssky og derfor mest aktive om natten. De angriper de samme typer varer som larvene, men kan – i motsetning til disse – også angripe ulne tekstiler.