I Norge finnes det en lov om rottebekjempelse, og forskrifter angir hvordan loven skal praktiseres. Formannskapet i hver kommune skal sørge for at det to ganger årlig blir foretatt rotteutryddning i havneområder i kommunen, og at det en gang årlig blir satt i gang rotteutryddning i alle byer og tettbygde strøk i landdistriktene. Helserådene kan regulere disse tiltakene, f.eks. kreve at aksjoner finner sted oftere.
Lover og forskrifter skjelner mellom rottesikring og rottebekjempelse. Rottesikringen er å sørge for at dyrenes livsbetingelser blir dårlige. Yngelplasser og mat skal ikke ligge tilgjengelig for rottene, det skal være ryddig rundt boliger og andre bygninger, og disse skal gjøres utilgjengelig for dyrene ved spesielle tiltak. Dersom rotter er en plage i et område, skal bekjempelsen settes inn for å utrydde bestanden. Helserådet bestemmer når bekjempelsen skal ta plass og organiserer tiltakene. Helserådet avgjør også hvilke preparater som skal nyttes ved offentlig bekjempelse. Warfarin-preparatet er godkjent for dette formål. Doser på ca.
0,05% Warfarin tilsettes fargede åter av mel-sukker-blandinger og plasseres på steder hvor rottene ferdes. Giften påvirker blodets koaguleringsmekanisme. Preparatene er farlige også for mennesker og husdyr, f.eks. hunder og katter.
En ulempe er at rotter som utryddes med gift, ofte blir liggende under gulv og i luftmellomrommet i vegger, og dermed blir utklekningssted for andre små snyltedyr. Ved mindre rotteangrep bør man derfor alltid først forsøke utrydding ved hjelp av smekkfeller.