Tiltak mot angrep av tekstilskadedyr
Klesmøll og andre dyr som angriper tekstiler, er for det meste lyssky. Derfor er det særlig ulne stoffer i mørke skuffer og skap som er i faresonen. Teppebillelarven er et unntak fra dette. Den kryper gjerne fram i lyset og gnager ofte på f.eks. ullgardiner.
Eggene til disse insektene blir lett ødelagt når man børster, banker eller støvsuger tøyet. Derfor er det særlig de tekstilene som får ligge urørt over lengre tid som er utsatt for angrep.
Vi nevnte vi at de insekt som lever av tekstiler, må ha en viss «tilleggskost», f.eks. fra flekker på tøyet.
Av dette fremgår også at tøy som skal lagres over lengre tid, helst bør være rent. Ting som er nyvasket, kjemisk renset eller strøket med varmt jern, er fri for skadedyr. De trenger derfor ingen annen lagringsbeskyttelse enn en fullstendig tett innpakning. Det blir en smakssak hva slags pose man velger til oppbevaringen, bare den er absolutt hel og tett lukket. Hvis dette er i orden, kan det ikke komme egg på tøyet og heller ingen gnagende larver. I de tilfeller hvor tøyet skal oppbevares løst i skap eller skuffer som ikke kan lukkes hermetisk tett, vil det lønne seg å spandere behandling med et av de anerkjente flytende møllmidlene. Når man anvender dette middel, bør innsidene av klesskapet få en ekstra behandling – særlig i
sprekker o.l. En ordentlig behandling beskytter i omkring 1-2 år, avhengig av hvor mye sol, varme, rengjøring og slitasje den utsettes for. Møllkuler som består av naftalin eller paradiklobenzen, kan gi en god beskyttelse når tøyet oppbevares i en tett pose – slik at gassene ikke unnslipper. Dampene er tunge. Derfor skal kulene legges over eller innimellom lagene med tøy. Det lønner seg å være raus med kuler, slik at ikke alt er fordampet før man tar tøyet fram igjen. Vanligvis skal man beregne ca 1 kg pr m3 (lm3 tilsvarer noenlunde et stort klesskap.)
I dag impregneres mange stoffer og tepper mot møll under fremstillingen av stoffet. Det dreier seg om gifter som blir påført stoffet under fargingsprosessen eller i et spesielt bad. Giften forbinder seg med ullfibrene og dreper larvene når de begynner å gnage på fibrene. Hvis behandlingen har vært effektiv nok, skjer det bare liten skade før larvene har fått i seg en dødelig dose. Allikevel må man regne med at enkelte fibre kan bli gnagd over.
Bekjempelse av tekstilskadedyr
I de fleste tilfeller holder det dersom man vasker de tingene som er angrepet. Man kan eventuelt også behandle dem med et av de mange gode midlene som finnes til hjemmeimpregnering. Disse midlene inneholder en kontaktgift som er oppløst i parafin eller mineralsk terpentin. Til å fordele middelet kan man benytte en støvsuger, dersom man velger å ikke kjøpe det hele på sprayboks. Impregneringsmidler på sprayboks blir kanskje i dyreste laget dersom man skal bruke det på møbler, og er vel helst beregnet til bruk på enkelte klesplagg. Ved behandling av polstrede møbler må det sprøytes til trekket er gjennomfuktet. Man må regne minst 1/2 liter til en lenestol. Større ting – som det kan være vanskelig å få behandlet skikkelig hjemme – kan sendes til gassbehandling. Da bør man sikre seg at det blir brukt enten cyangas eller metylbromid ved behandlingen. Ved gassbehandling blir egg, larver og voksne dyr drept, men behandlingen gir derimot ingen beskyttelse mot nye angrep. Man kan også velge å utnytte en kuldeperiode om vinteren, dersom man har anledning til å sette møblene ut over natten. Men vær da oppmerksom på at det må være I 0-12 kuldegrader – i hvert fall om natten. Deretter tas møblene inn i varmen om dagen. Denne behandling utføres flere ganger ett par dager i trekk. Dette er bl.a. fordi møll er i stand til å tåle høy kulde over lengre tid, men den tåler derimot ikke de store temperatursvingninger.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska