(Lat: Siricidae)
Trevepsene er store, kraftige dyr som legger egg i stammen av syke og døde trær og i ubarket tømmer. Her i landet har vi to arter som er meget vanlige, kjempetreveps, Urocerus gigas og blå treveps, Sirex juvencus. Begge er utbredt i hele landet.
Trevepshunnen er utstyrt med en kraftig brodd i enden av bakkroppen. Med denne brodden sager den hull gjennom barken og inn i veden hvor den legger sine egg. Sammen med eggene avsettes også soppsporer som spirer i veden og gjør den lettere fordøyelig. Larvene gnager runde ganger i veden og fyller gangene bak seg med tettpakket boremel og ekskrementer. Gangene fører ofte uregelmessig langt inn i tømmerstokken.
Dersom eggene legges i tømmer som skal brukes til bygningsmaterialer, kan larven fortsette å utvikle seg etter at tømmerstokken er skåret til planker og bord. De kan deretter forpuppe seg og komme fram som ferdig utviklet veps inne i huset. Larveutviklingen tar vanligvis 2-3 år, men under ugunstige forhold kan den vare flere år.
Det er ingen fare for at trevepsangrep skal spre seg i et hus. Vepsene legger kun egg på virke ute i skogen.
Angrepene på bygningsmaterialene er også oftest så små at bærende konstruksjoner ikke blir vesentlig svekket. Det er derfor liten grunn til panikk dersom det dukker treveps opp i et hus. Den eneste skade av betydning kan være de hullene som dannes i plater, panel eller gulvbord når billene borer seg ut.
I New Zealand har treveps som er sluppet inn fra Europa gjort stor skade ved å drepe levende furutrær. Det er derfor strenge importrestriksjoner på alt bartrevirke som kommer fra Europa og Nord- Amerika. Også all treemballasje skal være garantert fri for trevepslarver. Trevepsene virker ganske uhyggelige når de kommer flygende. Det kan derfor være nyttig å fastslå at de ikke angriper mennesker eller dyr og at de ikke kan stikke.