(Lat: Martes fiona)
Husmår er ikke påvist i Norge, men i Danmark, Sør-Sverige og andre europeiske land er den vanlig på bondegårder og
i villa- og hyttebebyggelser. Den slår seg ofte ned på loftet og lager seg bol i høy eller halm, steinull eller glassvatt.
Den får 2-5 unger i slutten av april. Husmåren tar både mus og rotter, men lever også av en del fugler og fugleegg.
Man ser ikke særlig mye til denne «leieboeren», ettersom den kun våger seg fram ved 1-2 tiden om natten. Da skal måren på jakt. Men før den drar avsted etter føde, har den gjerne larmet rundt på loftet en times tid. Den vender gjerne hjem i 5-6-tiden. Etter å ha tumlet omkring litt, går den så til ro igjen. Det er ikke større plager man får av å dele hus med en mår, hvis vi altså ser bort fra litt nattestøy. Allikevel kan den rakke til en del både med ekskrementer og med rester av jaktbyttene. Den kan også skade isolasjonsmattene på de stedene hvor den slår seg ned. (se også stråtak s. XX ).
Hvis man nå allikevel er blitt trett av naboskapet med måren, kan den lett fordrives. Det kan man f.eks. gjøre ved å legge ut sterkt duftende stoffer som naftalin eller hjortetakkolje.