Det finnes mange muligheter for å bli bitt eller stukket av smådyr. Det sier seg selv at man ikke kan sikre seg fullstendig mot f.eks. insektbitt. Likevel er det enkelte forholdsregler én kan ta, f.eks. skal man ikke uten videre dra gamle fuglekasser inn i hus.
Når man er blitt bitt, må én først prøve å finne ut hva slags dyr det er som har bitt og hvor dyret kommer fra. Hvis én ikke finner selve synderen, vil plasseringen av bittene og en gjennomgang av de aktuelle mulighetene for smitte ofte kunne hjelpe til å sette én på riktig spor.
Fluenetting
Når man plages av dyr som kommer rett utenfra, vil fluenetting oftest gi god beskyttelse. Om man ikke kan, eller vil, spandere nettingvinduer, vil det kunne hjelpe med gardiner eller andre former for forheng foran vinduene. Eventuelt kan man behandle forheng og vinduslister med et insektavskrekkende middel.
Midler som skremmer bort dyrene
Det finnes en del midler som skremmer bort insekter og midd: de såkalte myggoljene. Disse kan man smøre eller sprøyte på så vel hud som tøy. De beste av dem virker i ca. fire timer. De er fine til utendørsbruk, men noen permanent innendørsløsning er det selvsagt ikke. Insektgiften pyretrin virker også avskrekkende. Man kan f.eks. smøre sko og strømper med den hvis man skal besøke et loppebefengt hus.
Denne insektgiften kan også spres med røyk. Dette er for eksempel tilfellet i noen av de mygglysene eller myggspiralene som man kan anvende for å holde f.eks. terrasser fri for insekter en kveldsstund.
Insektgift
Man kan få kjøpt insektgift til å gni i håret eller på huden. Disse, som er vanlige apotekvarer, er virksomme mot skabb og lus. Når det derimot gjelder lopper, midd, veggelus osv., som bare besøker sin «blodgiver» en gang innimellom, hjelper ikke slik behandling særlig. Skal man få has på disse, må behandlingen settes inn mot de stedene de vanligvis oppholder seg. Det vil si at det er viktig å få behandlet dyrenes gjemmesteder med pulver eller sprøytevæsker.