(Lat: Blattella germanica)
Den vanligste kakerlakken er tysk kakerlakk. De fleste synes nok det er vemmelig å oppdage en kakerlakk på kjøkkenbordet. Hvis man allikevel gir seg litt tid til å se ordentlig på den, vil man kunne oppdage at de er noen elegante dyr. Begge kjønn har velutviklete vinger. De dekker hele bakkroppen, men blir ikke brukt til flyvning.
Kakerlakkene bruker kun vingene til å seile med når de hopper fra skap eller hyller og ned på gulvet.
Hunnene legger eggene i egne, brune kapsler. En slik eggkapsel er inndelt i 30-40 rom, hvor det legges ett egg i hvert rom.
Hos tysk kakerlakk bærer hunnen med seg kapselen i kjønnsåpningen helt til de små, vingeløse ungene er klare til å myldre ut. Ved stuetemperatur tar utviklingen til voksen kakerlakk ca. et halvt år.
Kakerlakkene er praktisk talt altetende. De er aktive om natten, og om dagen sitter de å gjemmer seg i kroker og sprekker – helst på steder der det er godt og varmt,
dvs. nær ovner, varmtvannsrør og kjøleskapsmotorer. Kakerlakkene er i høy grad sosiale dyr. Det stoffet som virker tiltrekkende og samlende på dem, dannes i noen kjertler i tarmen, og utskilles med ekskrementene. Paringen blir også i høy grad styrt av duftsignaler. Hunnen utskiller duftstoffer som i begrenset mengde, virker tiltrekkende på hannene. I stor mengde utløser de derimot selve paringen.
Vi hører om kakerlakker i bakerier og restauranter. Ellers finnes de også på skip, i kantiner, på matvarefabrikker, sykehus, og i tillegg i mange private kjøkkener. Vanligvis gjør kakerlakkene ganske liten skade. Det er ikke påvist at kakerlakker kan overføre smitte (se ellers s. XX). På den annen side bør man være på vakt. Det har vist seg at flere arter av sykdomsframkallende bakterier er blitt isolert fra kakerlakker som har vært innfanget tilfeldig.
Kakerlakkene kan også ødelegge matvarer. Det foregår delvis ved at de gnager på dem, men spesielt ved at de griser dem til, og gir dem en ubehagelig lukt.
For øvrig kan kakerlakker skade ved å gnage på papir, lær og tekstiler.