Råtesopper er planter, og hører altså egentlig ikke hjemme i denne boken. Når vi allikevel kort omtaler råte, er det fordi råtesopper og angrep av treskadedyr ofte finnes på de samme stedene, og fordi den opprinnelige årsaken til skadene i mange tilfeller kan forveksles. En lang rekke sopparter kan angripe trevirke i bygninger, men kun der hvor materialene er fuktige. Denne fuktigheten stammer ofte fra lekkasjer eller skyldes at rommene ikke har tilstrekkelig ventilasjon.
En rekke råtesopper forekommer ofte i trevirke i hus og hytter. De foretrekker trevirke med et vanninnhold på 30-50 %. Tre som er angrepet av råtesopper, blir mørkebrunt eller nesten svart når det er vått. I tørr tilstand har det skrumpesprekker. Den vanligste råtesoppen i hus er kjellersoppen, Coniophora cerebella.
Ekte hussopp, Merulius lacrymans trives i tre med et vanninnhold helt ned mot 20 %. Er angrepet først gått i gang, kan soppen komme til å spre seg til mørt tre, fordi den selv frakter med seg vann som blir frigjort når veden brytes ned.
Hussopp kan vokse flere meter fra trematerialer gjennom sprekker og langs murverk og betong. Den kan ikke utnytte like materialer, men denne evnen til spredning er viktig for soppen. Den kan dermed lett finne veien til nye deler av huset. Soppen sprer seg også ved hjelp av sine sporer. De dannes i milliarder og legger seg som et brunt støv inne i huset. Sporene vil også bli fraktet med vinden til nye områder. Hussopp angriper særlig ved av gran og furu, men også av bøk og ask. Også andre materialer av cellulose, slik som trefiberplater og papir, kan bli angrepet av hussopp.
Råte
Årsaken til råte er sopper som lever i trevirke og bryter ned veden. Råtesopper er ikke vesentlig forskjellige fra andre sopper, men deres utvikling foregår vanligvis forholdsvis sent, og det dannes ikke de karakteristiske sopplegemer. Råte kan dannes av et stort antall forskjellige sopparter. En del skadedyr i trevirke er som regel knyttet til trevirke som er råteangrepet.
Blåved er navnet på blåaktig misfarging av veden som skriver seg fra sopper som lever i vedcellene. Blåved er særlig utbredt i ferskt trevirke som har vanninnhold på 50-80%. Materialenes bæreevne blir ikke nedsatt fordi soppene ikke angriper celleveggene.
Mugg er som regel overfladiske løse sammenvoksninger av sopphyfer. Det kan forekomme på fuktig tre og dannes ofte på kalde yttervegger med kondens.
Vern mot soppangrep
For å forebygge soppangrep må man sørge for at trematerialene som anvendes er tilstrekkelig tørre før de kles inn i huset. Rikelig ventilasjon av alle rom er nødvendig. Særlig viktig er dette i kjellere og under den delen av huset som ikke er utgravd. Det skal være et tilstrekkelig antall ventilasjonsåpninger, og de må ikke dekkes til om vinteren. Loftsrom skal også ha nødvendig utluftningsventiler. Det er også viktig å være på vakt mot lekkasje i varmledninger, takrenner o.l.
På steder hvor trematerialer blir særlig sterkt utsatt for fuktighet som kan gi soppen angrepsmuligheter, er det ofte nødvendig å behandle materialene med kjemiske trebeskyttelsesmidler. Soppene har da vanskeligere for å få innpass i trevirket.
En såkalt overflatebehandling av trevirket kan utføres ved hjelp av en kost eller med sprøyte. Materialene kan også dyppes i kjemikaliene. Man oppnår da bare en overflatebehandling, fordi stoffene kun trenger noen millimeter inn i veden. Graden av inntrengning avhenger av treslag, trekvalitet, tørrhetsgrad og overflatens beskaffenhet.
Trykkimpregnering gir det sikreste og beste vern av trevirke. Kjemikaliene presses da inn i veden og gjennomtrenger store deler av materialene. Kjerneveden av mange treslag !ar seg ikke impregnere med de metoder som brukes i dag, men kjerneveden av f.eks. furu og eik er godt beskyttet fra naturens side mot råtesopper. Her i landet har vi mange impregneringsverk spredt over hele landet, og det er lett å skaffe seg trykkimpregnerte materialer for den som ønsker det. Disse er som regel 30-50 % dyrere enn tilsvarende ubehandlede materialer.
Det finnes et rikt utvalg av bøker og brosjyrer om trebeskyttelse. Opplysninger kan man få bl.a. gjennom Treopplysningsrådet. Det er her i Norge mulig å tegne forsikring som dekker soppskader
i hus.
Bekjempelse av soppangrep
Det første som må gjøres når et soppangrep er oppdaget, er å finne årsaken til at soppen utviklet seg i huset. Men det kan også være nødvendig å få fastslått hvilken soppart som var ansvarlig for skaden. Noen sopparter vil kreve mer omfattende mottiltak enn andre. Ofte kan det være riktig å ta kontakt med firmaer som har spesialisert seg på soppskader i hus for å få identifisert sopparten.
Ekte hussopp: Ved angrep av den ekte hussoppen skal alt angrepet tre fjernes og brennes. Soppen er meget smittefarlig og kan lett spres til annet trevirke. Rundt det angrepene området bør man skifte ut alt trevirke i ca. ½ m´s omkrets. Murer i nærheten bør renses for sopprester og behandles med en flamme. Alt nytt trevirke som brukes til reparasjonen må være trykkimpregnert. Reparasjoner etter angrep av hussopp bør helst utføres av en fagmann.
Råtesopper i trevirke: Ved angrep av råtesopper er det ikke nødvendig med så omfattende tiltak. Det viktigste er å sørge for at varmtilgangen blir stoppet og at angrepet trevirke blir skiftet ut. Nye materialer bør være trykkimpregnert.
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska