• Skadedyr i Hus og Hytte
  • Veggedyr – Stikk og Kløe
  • Skadedyr I Næringsmidler

Pestium.no

Europas største vitenskapelige bug nettstedet

Dansk flagEngelsk flagNorsk flagSvensk flagTysk flag
You are here: Home / Skadedyr i Hus og Hytte / Dyr som kan bite, stikke og irritere / Flått

Flått

Skogflått
Skogflått

(Lat: Ixodes ricinus)
Flåtten har mange lokalnavn her i landet. På deler av Vestlandet, hvor den har sin hovedutbredelse, kalles den hantikk. Andre kjente navn på flåtten er: skaubjønn, blodmidd og kinnflått. En voksen hannflått kan bli ca. 2 mm lang, mens hunnen kan bli det dobbelte. Dette gjelder for flått som ikke har spist. Den rødbrune, læraktige bakkroppen kan nemlig utvides nesten til det utrolige.

Flåtten setter store krav til omgivelsene hvor den skal leve. Blant annet er den følsom overfor uttørking, og vil derfor for det meste finnes på steder med fuktig krattskog.

I Norge er flåtten tilknyttet kyststrøkene opp til Brønnøysund. Ved ytre Oslofjord finnes den i et ganske smalt belte langs fjorden, men kun få kilometer inn i landet er den manglende. På Sørlandet er den derimot vanlig i det ytre kystbeltet. Langs Sognefjorden går den inn til Hermansverk, og ved Trondheimsfjorden finnes den kun aller ytterst. Vi regner med at det er fuktighetsforholdene som forklarer denne utbredelsen.

En sulten flått klatrer opp på spissen av et gresstrå eller ut på tuppen av et blad. Her setter den seg tålmodig og venter på at et eller annet dyr skal passere. Flåtten er ikke kresen når det gjelder hvilket dyr den skal suge blod av, og godtar et hvilket som helst slags pattedyr – inklusiv mennesket – eller en fugl. Til og med et krypdyr vil flåtten kunne hakke seg fast til.

Når flåtten først har boret seg inn, kan den gjerne bli sittende i opptil 5-6 dager. Deretter slipper den taket og gjemmer seg bort for å fordøye måltidet.

Flåttens liv er et sjansespill. Det er nemlig ikke nok for den kun å suge blod en enkelt gang i løpet av sitt liv. Den er nødt til å finne en blodgiver hele tre ganger. Flåtten skal ha blod to ganger i løpet av oppveksten, i tillegg til en gang før den kan formere seg. En flått legger titusener av egg, men disse kan ikke klare seg i det tørre miljøet som finnes innendørs.

Selv om man bruker pinsett er det uhyre vanskelig å fjerne en flått på riktig måte. Hvis én kveler den med en krem eller noe fett, vil det kanskje lykkes å få den bort etter et kvarters tid.

  • About
  • Latest Posts
Henri Mourier
Biolog at Statens Skadedyrslaboratorium
Författare till bl.a. böckerna:
"Skadedjur och Andra Gäster Inomhus"
"Vägglus – Stick och Klåda"
"Skadedjur i Livsmedel"
"Husets Dyreliv" - Endast tillgängligt på danska
"Skadedyr i Træ" - Endast tillgängligt på danska
"Stuefluen" - Endast tillgängligt på danska
Latest posts by Henri Mourier (see all)
    Skadedyr i Hus og Hytte
    Innledning
    Huset Som Tilholdssted For Dyr
    Dyrenavn Og Systematikk
    Leddyrenes Bygning
    Sanser Og Atferd Hos Leddyr
    Hvordan Oppstår Smådyrene?
    Leddyrenes Utvikling
    Identifiseringsnøkler
    Insektplansjer
    Dyr som kan bite, stikke og irritere
    Skorpioner
    Husskolopender
    Midd
    Skabbmidd
    Husstøvmidd
    Tørrfruktmidd
    Hønsemidd
    Dueflått
    Flått
    Husflått
    Trips
    Spretthaler
    Ekte lus
    Kroppslus
    Hodelus
    Flatlus
    Hundelus
    Fjær og pelslus
    Lopper
    Menneskeloppe
    Katte- og hundeloppe
    Fuglelopper
    Teger
    Veggedyr
    Flaggermusveggedyr
    Dueveggedyr
    Svaletege
    Redetege
    Maskeringstegen
    Vanlig nebbtege
    Stikkemygg
    Skogmygg
    Malariamygg
    Stor husmygg
    Fuglemygg
    Stikkeflue
    Lusfluer
    Stikkeveps
    Bier
    Snylteveps
    Stor snylteveps
    Hvor kommer bitende og hudirriterende dyr fra?
    Vern mot bitende og stikkende dyr
    Smådyr og hygiene
    Dyr i matvarer
    Midder
    Melmidd
    Muggmidd
    Ostemidd
    Tørrfruktmidd
    Sølvkre
    Vanlig sølvkre
    Fyrkre
    Kakerlakker
    Tysk kakerlakk
    Orientalsk kakerlakk
    Amerikansk kakerlakk
    Brunbeltet kakerlakk
    Støvlus
    Småsommerfugler
    Melmøll
    Kakaomøll
    Daddelmøll
    Tørrfruktmøll
    Frømøll
    Vinmøll
    Biller
    Stor melbille
    Brunsvart melbille
    Rismelbille
    Kastanjebrun melbille
    Korngnager
    Sagtannet melbille
    Sagtannet nøttebille
    Rustfarget kornbille
    Brødbille
    Tobakksbille
    Kornborebillen
    Kornsnutebillen
    Rissnutebille
    Kaffebønnebillen
    Bønnefrøbillen
    Klannere
    Fleskebille
    Husklanner
    Hudklanner
    Khaprabille
    Skinkebillen
    Rødbrystet skinkebille
    Blågrønn skinkebille
    Tyvbiller
    Australsk tyvbille
    Flekket tyvbille
    Messingbille
    Rund tyvbille
    Husflue
    Liten husflue
    Spyfluer
    Stor kjøttflue
    Eddikflue
    Osteflue
    Maur
    Svart jordmaur
    Faraomaur
    Fugler
    Gråspurv
    Gnagere
    Husmus
    Brunrotte
    Svartrotte
    Rottesikring og rotteutryddning
    Vern mot skadedyrangrep i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
    Bekjempelse av skadedyr i kjøkkener og på næringsmiddelvirksomheter
    Dyr Som Angriper Tekstiler
    Småsommerfugler
    Klesmøll
    Pelsmøll
    Frømøll
    Tapetmøll
    Klannere
    Pelsbillen
    Teppebiller
    Tyvbiller
    Husmidd
    Sølvkre
    Tiltak mot- og bekjempelse av tekstilskadedyr
    Dyr i papir, lær og kunststoffer
    Kjellersneglen
    Skrukketroll
    Sølvkre
    Støvlus
    Mus og rotter
    Dyr i trevirke
    Borebiller
    Stripet borebille
    Myk borebille
    Råteborebille
    Eikeborebille
    Kamhornet borebille
    Splintvedbiller
    Skipsverftsbille
    Bostrychider
    Snutebiller
    Gransnutebillen
    Barkbiller
    Flekket askebarkbille
    Ambrosiabillene
    Stripet vedborer
    Trebukker
    Blåbukk
    Lauvtrebarkbukk
    Husbukk
    Svart granbarkbukk
    Furubukk
    Rød blomsterbukk
    Brun stubbebukk
    Pilbukk
    Bambusbukk
    Vepsebukk
    Bolverkbille
    Treveps
    Syreveps
    Svart jordmaur
    Svart tremaur
    Stokkmaur
    Tredreper
    Fleskebillelarver
    Tyvbillelarver
    Skrukketroll
    Termitter
    Hakkespetter
    Pattedyr
    Snylteveps
    Opilo
    Blågrønn skinkebille
    Borehull i tre
    Vern mot angrep av treskadedyr
    Bekjempelse av treskadedyr
    Råtesopper i trevirke
    Dyr i mur og isoleringsmaterialer
    Murbie
    Dyr I Stråtak
    Husfly
    Dyr Som Gnager I Metall
    Dyr Som Bare Bor I Huset
    Kjellersneglene
    Bokskorpion
    Langbein
    Edderkopper
    Husedderkopp
    Brun husedderkopp
    Vindusedderkopp
    Zygiella x-notata
    Sebraedderkopp
    Hussiriss
    Myggtege
    Muggbiller
    Stikkeveps
    Bier
    Honningbie
    Humler
    Enslige bier
    Bladskjærerbie
    Murerbi
    Humlebolmøll
    Baderomsmygg
    Fugler
    Låvesvale
    Taksvale
    Tårnsvale
    Gråspurv
    Due
    Kaie
    Tårnfalk
    Ugler
    Flaggermus
    Husmår
    Dyr Som Kommer Inn For Å Overvintre
    Gulløye
    Loftsflue
    Kuflue
    Juleflua
    Grasflue
    Mygg
    Stor husmygg
    Fuglemygg
    Sommerfugler
    Syvprikket marihøne
    Stikkeveps
    Mus
    Husmus
    Skogmus
    Tilfeldige Gjester
    Grå meitemark
    Skrukketroll
    Skolopendre
    Steinskolopender
    Jordskolopender
    Husskolopender
    Tusenbein
    Brunmidd
    Gamasider
    Spretthaler
    Trips
    Vanlig saksedyr
    Mark-kakerlakk
    Grankongletege
    Vanlig jordløper
    Stor rovbille
    Veksthussnutebille
    Kjukeborer
    Blomsterflue
    Dronefluelarver
    Stankelben
    Ekskrementer
    Fotspor
    Luktspor
    Lyder
    Om Skadedyr
    Vern mot skadedyr
    Utrydding av skadedyr
    Risiko ved bruk av gifter
    Om resistens
    Hvor Får Vi Hjelp Og Veiledning?
    Register

    Copyright © 2025 · Forlaget Pestium A/S · Europas største vidensdatabase om skadedyr
    Kopiering og gengivelse uden tilladelse retsforfølges uden forudgående varsel